Det første fullt kontrollerbare helikopteret ble demonstrert i Buenos Aires i 1916, i følge Wikipedia. Dette er altså rimelig fersk teknologi, og først etter annen verdenskrig har helikopter blitt vanlige. Nå om dagen brukes de til en lang rekke gode formål, blant annet for å frakte syke, for å hente ut idioter som har basehoppet i Trollveggen, for å frakte papparazzier, og som flyvende våpenplattformer. Det brukes imidlertid til teite ting også.

De siste dagene har sikkert mange lagt merke til et helvetes leven i Molde. Det stammer altså fra et helikopter som tar med rike idioter på en ti-minutters flytur over byen. Dette er noe svineri nesten på linje med rike idioter som tar helikopter til toppen av et fjell og står på ski eller snøbrett ned, fordi de vil oppleve urørt natur. Det dreier seg da naturligvis om folk som egentlig driter i om de er noe urørt natur igjen til senere, bare de får oppleve den akkurat nå.

Men for å ta noe helt annet har jeg nå blitt kontorist på deltid på jobben. Det betyr at jeg har stiftet nærmere bekjentskap med det spennende programmet vi har for å holde oversikt på varene vi har. Det funker slik at man har en lang liste med alle varene, og så skriver man inn varenavnet, så får man den opp, og kan legge den til i en bestilling eller sjekke en pris. Problemet er bare at ingenting heter det samme i dataverdenen som i den virkelige verden.

Et av mine favoritteksempler er skvettblikk. Et skvettblikk er et blikk som ligger fra taket og ned i takrenna, for å hindre at det skvetter vann innunder taket når det drypper ned i takrenna. I alle år har dette hett et skvettblikk, både på lageret og på dataen. Helt til i fjor sommer, da det pluteslig skiftet navn til bordtakbeslag. Det er et mye bedre navn, fordi det er mer egnet til å skape misforståelser, ettersom det finnes 3-4 andre ting som man godt kan argumentere for å kalle bordtakbeslag, blant annet beslaget som ligger fra taket og over bordet som går langs gavlen (vindskien) og beslaget som ligger under bordkledningen og ned på taket der man har slikt.

Det er noen fyrer nede i Oslo som sitter å bestemmer hva ting skal hete. Jeg tror jeg skal spørre om å få kjøpe fra han de kjøper fra, ettersom det åpenbart er the good shit.

Helt til slutt, på direkte oppfordring fra Kristian, bilder av riemann-t-skjorten.
Fotograf: Eivind
Idé og etterbehandling: Tor







-Tor Nordam