Most recent comments
Moldejazz 2018
Camilla, 1 year, 1 month
Romjulen 2018
Camilla, 1 year, 8 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 2 years, 8 months
Jogging og blogging
Are, 3 years, 8 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 3 years, 8 months
Reading in dark times
Are, 3 years, 10 months
Moldejazz 2016
Camilla, 4 years, 1 month
Dørskilt
Karoline, 4 years, 2 months
Melody Gardot
Camilla, 1 year, 2 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 1 year, 5 months
50 book challenge
Camilla, 8 months, 3 weeks
Ten years ago
The Pacific
Are
Controls
Register

OpenRAW

Som de fleste kanskje vet bruker fotografer som forventer kvalitet (men ikke nødvendigvis effektivitet) raw-filer. Kjapt forklart vil det si data direkte fra kameraets sensor. Dette er gunstig fordi det gir stor frihet i redigeringen, og fordi det er relativt plassbesparende.

De fleste digitalkameraer har et bayer-filter foran sensoren. Det medfører i korte trekk at hver photosite kun måler intensiteten til en farge, rødt, grønt eller blått. Senere blir denne informasjonen kombinert og man interpolerer og styrer og herjer, for å gi hver pixel alle tre fargene. Ved å ikke gjøre dette i kameraet slipper man å lagre 16 x 3 bits for hver pixel, man greier seg med 12 (eller kanskje 16 på de barskeste kameraene, det er jeg litt usikker på), samtidig som man ivaretar all informasjonen som kommer fra brikken.

Dermed må interpoleringen utføres på datoren, og det er det som gir den store friheten med raw. Kjempeflott, bare at det tar litt tid. Derfor skyter slasker som meg raw+jpg, og gidder meget ofte ikke å gjøre noe med raw-filene, men bruker bare sucky-kvalitet jpger. Men det er nå så.

Problemet med raw (bortsett fra dette med at det er tidkrevende, som synser Ken Rockwell syter om her) er at det ikke finnes ett raw-format, det finnes over hundre. Hver kameraprodusent har naturligvis sitt eget opplegg, og i tillegg er det forskjell på kameraene. Når mange i tillegg driver med snusk som å kryptere info i filene er det åpenbart at det oppstår bekymringer omkring man fortsatt vil være i stand til å benytte filene sine om noen år, samt juridisk fiksfakseri om hvem som skal eie filene og slikt. Særlig dette med kryptering er snuskete greier. I sitt nyeste profesjonelle kamera, D2X har Nikon kryptert hvitbalanseinformasjonen. Ikke noe kritisk, ettersom man alltid kan sette denne i ettertid, men allikevel irriterende. Det medfører nemlig at kun Nikons egen programvare, Nikon Capture, som stinker (eller kanskje ikke stinker, men som i allefall er underlegen mange andre tredjeparts programmer), kan sette hvitbalansen slik den var satt i kamera. Krypteringen er brutt, det tok kun få dager, men ingen selskaper vil bruke dette i sine programmer av frykt for søksmål.

I tillegg har man problemet med at produsentene kanskje ikke vil fortsette å støtte raw-filer fra eldre kameraer i ny programvare, og at man slik kan miste tilgangen til filene sine. Derfor arbeides det for å få kameraprodusentene til å enes om en åpent dokumentert standard for raw-filer. Jeg tenkte dette kanskje kunne apellere til Are, som er tilhenger av åpne ting og wiki og slikt.

openraw.org
Hjemmesiden til de som jobber for dette.

The Raw Flaw
Fin artikkel om emnet på The Luminous Landscape. Litt teskje-tendenser på begynnelsen.

Camera Raw
Kort artikkel om raw-filer på wikipedia. Noe villedende navn, da raw-konverteren til Adobe heter Camera Raw.

Jeg føler at avslutningen på denne artikkelen ble litt klønete, men jeg tror jeg sier det er greit.

-Tor Nordam

Comments

Camilla,  29.07.05 00:17

Så utrolig dårlig. Best å holde seg til god gammeldags film og drite i denne nymotens teknologien.

Are,  29.07.05 01:51

Interessant. Jeg trodde RAW var en standard, så der lærte jeg noe nytt. Åpne standarder er tingen. Apropos produsenter som tvinger på deg sin egen underlegne programvare -- dette er et fenomen som er alt for utbredt i mp3-spiller-bransjen. F.eks. Sony bundler crappy software med sin ellers knakende gode (i følge hardware.no) MP3-spiller.

Åpne standarder, det er tingen.

Kristian,  29.07.05 15:55

Her på Kjeller lager de visstnok kameraer som tar 256 farger istedet for de vanlige 3. Dette gir selvsagt et ganske stort plassproblem, men det er ikke poenget mitt.

Hvorfor skal man bruke 256 farger når 3 er nok til å lage fantastiske bilder?? Årsaken er enkelt å greit den at det er mange ting som ser like ut for øyet, men i virkeligheten er to forskjellige ting. Det beste eksempelet her er en kamuflasjedrakt. Den ser jo ut som skog? men er den skog? kristian vet bedre. Det kommer ikke geværkuler fra skog!

Om man ser hele spekteret til en kamuflasjedrakt vil man se at det ikke er det samme som skog!

Så nå kan du bare kaste kamuflasjedraktene dine og bytte den ut med en rød superhelt drakt!

Grunnen til at jeg skriver dette som en kommentar til Tors kamera artikkel er fordi jeg tror Tor kanskje kan finne mange lure måter å bruke 256 farger på til å lage enda finere bilder. Kanskje han også har en ide om hvordan man skal behandle så mye data også? Da bør han jobbe her neste sommer, hvis han blir sikkerhetsklarert da. Noe jeg tviler på.

Tor,  31.07.05 01:23

Søren og!
Jeg som akkurat hadde kjøpt meg nye kamuflasjedrakter.

Datamengden er ikke noe problem, det er bare å kjøpe en stabel med slike til å ha i kameraet, og en supercomputer du kan kjøre photoshop på.
Category
Miscellaneous
Tags
Views
4036