Som tittelen – og flere tidligere poster – kan fortelle, så var altså Hans Blix på Studentersamfundet i går kveld. Hans Blix er som kjent tidligere leder for FNs våpeninspektører i Irak; de som ikke kunne finne Saddams masseødeleggelsesvåpen av den gode grunnen at de ikke var der. Det virker i hvert fall slik.


Blix’ern er utdannet jurist, og med utdannet så mener vi to (2) doktorgrader fra henholdsvis Cambridge og Stockholms Univeritet. Han begynte sin internasjonale karriere i utenriksdepartementet som 35-åring, der han etter hvert overtok sjefsrollen som utenriksminister i Sverige, dette vakre og fabelaktige land som befinner seg litt øst for Norge, mellom svenskegrensen og Østersjøen.

Blix har i tillegg vært leder for IAEA (International Atomic Energy Agency), der han jobbet med å fortelle alle land som ville ha atomvåpen at de egentlig ikke trengte det. Han er også en stor tilhenger av appelsinmarmelade.

Første virkelige punkt på møteplanen var et såkalt kunstnerisk innslag fra Studentradioen: Akkompagnert av utdrag fra flere av Bushs taler i senere tid og noen strofer fra Don’t worry, be happy, kan vi høre en tydelig alvorspreget ung mann som forteller om Enola Gay og atombomben som ble sluppet over Hiroshima og dens ettervirkninger av død og genetiske defekter. Sammenlikningen virket litt søkt, og hele fremføringen virket (med risiko for å få Jørgen på nakken med det her utsagnet) mer som propaganda enn kunst, noe som naturlig bringer oss videre til Blix’ innledende tale.

Blix begynte med en appell til at studentene i salen måtte beholde sin evne til kritiskt tänkande, noe han understreket verdien av flere ganger i løpet av kvelden. Han mente at kritisk tenkning var en alvorlig mangelvare i etterforskningens av Iraks MØV, da mange fokuserte mer på magefølelsen enn på hva inspeksjonene faktisk viste. Selv Blix trodde i utgangspunktet at Irak hadde MØV gjemt på flere steder i landet, men da han i startfasen av inspeksjonene ble spurt om han trodde at Irak hadde slike våpen svarte han: "It’s not my job to tell you my gut feeling, my job is to inspect."


Resten av talen omhandlet blant annet FNs historie, historiske årsaker til krig og hvorfor de ikke lenger var en trussel mot freden samt en liten kommentar om at han var positiv til atomkraft. Mer om det siste senere.

Videre tok Blix opp spørsmålet om hvilke situasjoner som gjorde det akseptabelt å ty til vold i interaksjonen mellom stater. I FN er det i all enkelhet bare to situasjoner som tillot voldelige reaksjoner: i selvforsvar mot et væpnet angrep fra en annen stat og i andre situasjoner hvor FNs sikkerhetsråd mener at det er nødvendig. Problemet var at USA ønsket at selvforsvar også skulle innebære å forsvare seg mot en voksende trussel, noe som er et veldig ullent begrep.

Problemet med å angripe en voksende trussel er at man ikke kan være sikre på at angrepet faktisk kommer. Man har bare etterretningstjenester til hjelp for å samle informasjon om trusselen, og som Blix nevnte så er ikke etterretningen alltid til å stole på. I løpet av inspeksjonene i Irak fikk inspektørteamet flere ganger tips fra britisk og amerikansk etterretning om hvor de skulle lete etter MØV, men i beste fall fant de bare konvensjonelle våpen. Da CIA og MI6 sa at dette var det beste de hadde ble de møtt med følgende fra inspektørene: "If this is the best, what’s the rest?"

I pausen snakket vi med Blix om hans meninger om atomkraft, og han var mye mer redd for hva klimagassutslipp kunne gjøre i neste årtiende enn hva en dråpe plutonium kunne gjøre hvis den lekket ut om ti tusen år. Det viser seg også at en stor del av Sveriges befolkning mener at det er vansinne att stänga Barsebäck og i stedet importere kullkraft fra Danmark. Det er kun i Finland man har is i magen og bestiller et nytt 1400 MW kjernekraftverk.

Blix var også enig i av avfallshåndtering er det eneste gjenværende store problemet med atomkraft, og at selv det er mer et psykologisk og økonomisk problem enn et teknisk. Bra mann. Tidligere i artikkelen ble studentradioen kunstneriske innslag nevnt, og Blix kommenterte også at man burde bruke kritiskt tänkande når man hørte den, da en del informasjon faktisk var feil: Man har aldri funnet genetiske defekter hos mennesker verken i Hiroshima eller i forbindelse med Tsjernobyl.


Til slutt humret vi litt over at NMR ble til MRI i medisinsk sammenheng før en eldre mann med bart bøllet seg inn slik at vi ikke rakk å snakke om appelsinmarmeladen. Blix fremsto likevel som en meget sympatisk og oppegående person, men det er sannsynligvis et krav for den jobben han har.

Etter pausen var det tid for spørsmål fra salen. Den først var en litt anonym fyr som spurte om noe vi ikke husker. Det var antagelig ikke sjokkerende. Andremann ut derimot, lurte på hvorfor det var slik at enkelte stater, som USA, England, Frankrike, Israel osv. osv. fikk lov til å ha atomvåpen, mens Nord-Korea og Iran helst ikke fikk lov til å skaffe seg det.

Svaret var noe om at de fleste av disse hadde skaffet seg atomvåpen på en tid da det egentlig ikke fantes noen som kunne gjøre et forsøk på å nekte dem det. Dessuten var det mer rimelig at USA og Sovjet ville ha atomvåpen, fordi de fryktet hverandre, enn at for eksempel Iran skal få det, fordi de strengt tatt ikke trenger å frykte et atomangrep. Han snakket også om den nasjonale stoltheten man føler når man har mestret denne teknologien. Tor tror denne stoltheten ligner litt på den Ine Marie Eriksen føler over å være kapitalist, eller den man føler når man har greid å balansere en diger elefant-ruke på hodet.

Nestemann på talerlisten var Bjørn Røe, fra Trondheim nei til atomvåpen.


Han var en artig skrue som likte å snakke. Han hadde egentlig skrevet seg på listen for å stille et kort spørsmål, men Norges frieste talerstol hindrer ikke folk i å gi korte foredrag. Her er et bilde av Blix som skjønner at denne mannen ikke er av de korteste i praten:


Han kritiserte Blix for å nesten unnskylde at stormaktene hadde atomvåpen, og han sa at atomkraft burde avvikles, fordi terrorister som disponerer BunkerBuster-atomvåpen og fly til å slippe dem fra lett kunne ødelegge et kjernekraftverk med fatale konsekvenser. Tor tror at hvis han hadde vært terrorist med tilgang til slike bomber ville han ikke sluppet dem på atomkraftverk, som typisk ikke ligger i tettbygde strøk, men heller modifisert dem, og siktet først på Manhattan, deretter Berlin.

Atomkraft var et viktig sub-tema på dette møtet, og nok en gang snakket Hans om at han mente atomkraft var viktig, og at det var viktig at man forsket på det og fikk det sikrere, men at man ikke kom utenom. Han gjentok det han nevnte tidligere, om global oppvarming, som han så som en reell og alvorlig trussel. Her er et bilde av Blix som tenker på en reell og alvorlig trussel, med avansert teknologi, som tillater at man klikker på bildet for å se en gigantisk versjon.


Videre var det en mann i dongerijakke, som vi heller ikke husker noe spesielt om, og så en professor emeritus i materialteknologi, som kommenterte NATO-toppmøtet som skal være i Sverige. Han mente det var på sin plass med protester mot dette, som han mente bidro til å senke terskelen for å krige rundtomkring. Sverige er jo ikke med i NATO engang. Han oppfordret så mange som mulig til å bli med han på Nabotåget og protestere.


En jente lurte på hvilke aviser Blix leste, og om Bush egentlig var som dum som man fikk inntrykk av. Den avisen han snakket finest om var International Herald Tribune. Han nevnte også franske Le Monde, og en tysk avis som kan ha vært Frankfurter Allgemeine, som Phillip Leutert snakket fint om. Ellers nevnte han at han fikk viktige hendelser fra hele verden på epost fra New York, men jeg ser for meg at du kanskje må være medlem av Gutteklubben Grei for å få en slik. Ikke helt ulikt det tilbudet amerikanske presidenter får når de går av. De kan nemlig få regelmessige briefings av CIA om hva som rører seg i verden. Det er helt utrolig, men det er faktisk ganske få som benytter seg av dette. George Herbert er en av dem.

På spørsmålet om Bush’ påståtte dumhet svarte han at han ikke mente Bush var dum, men at han snakket med veldig enkle ord, og at det lot til å gå rett hjem i Amerika. Tor sier: Skremmende. Han sa også at han trodde Bush hadde veldig god politisk sans, og at han håpte, men trodde ikke så veldig, at Bush II kom til å vise seg som mer samarbeidsvillige enn Bush I. Bush I og II henviser altså til Bush’ første og andre administrasjon.

Den siste spørsmålstilleren var en sivilingeniør som lurte på om det var lett å lage en atombombe. Hvis man for eksempel har en atomreaktor, kan man bare tjuvkoble den for å lage nuclear holocaust?


Blix sa: "Altså, jag är jurist, så för mig skulle det vara ganska svårt". Tor sier: Det er latterlig enkelt å lage en atombombe hvis du ikke forventer effektivitet, såfremt du har råstoffene, som er latterlig dyre, og latterlig vanskelige å lage. Ærlig talt, lærer de ingeting på siv.ing?

Og med det var møtet slutt. Men før Blix fikk dra hjem til Sverige fikk han tildelt æresmedlemskap i Studentersamfundet. Det var han tydelig fornøyd med. Her avbildet sammen med leder for Studentersamfundet Gøril Forbord.


Jeg er også fornøyd, for nå kan jeg legge til på "jeg kjenner en kjendis"-listen min at jeg er medlem av en organisasjon sammen med Hans Blix.

Ekstra lesing:
The Ultimate Hans Blix Fanpage
Siden de fleste ikke gidder å klikke på linker presenterer jeg det kuleste bildet her

Magasinet skrev en ganske fin artikkel om Hans Blix i desember 2004. Anbefales til gjennomlesing, selv for ikke-link-klikkere. For de som ikke klikker uansett kan jeg gjengi et morsomt poeng fra før det var bestemt at man skulle kikke etter MØV i Irak. Blix var på et turistkontor i Patagonia, på ferie med kona. En ung kvinnelig turistkontoransatt roper "Mr. Blix, Mr. Blix" og han tror han endelig har fått billett på lokalflyet. "Mr. Blix, det er en som sier han heter Kofi Annan som vil snakke med deg."

Magasinet har enda en artikkel med Hans Blix, men denne gangen er det appelsinmarmelade som står i sentrum. Ført i pennen av Andreas Viestad. Absolutt verd å lese, selv om man ikke planlegger å lage marmelade.

Den siste boka til Hans Blix, Disarming Iraq, har jeg ikke lest, men den er sikkert fin. Kan kjøpes her.

Alle bilder er tatt av Tor Nordam

-Matteus Häger
-Tor Nordam