Til din kommentar til slutt;
Ja, jeg spurte, men retorisk. Luring.

Dette er et fint eksempel på at du og jeg ikke får bestemme hva som er _akseptert_ som god kunst i kunstverdenen, mens Carl Nesjar får bestemme. Nettopp fordi vi ikke er en del av den eksisterende kunstinstitusjonen. Nå er det jo klart at Carl Nesjar må være åpen for og må kunne tåle kritikk fra kunstkritikere som kanskje ikke liker dette arbeidet hans. Men dette skjer da innenfor institusjonen. Du og jeg har, slik situasjonen er, ingeting vi skulle ha sagt. Vi vil bare kunne inngå som en del av massen, "vanlige" folk. Eneste muligheten vi har til å få sagt vårt, er å delta i en spørreundersøkelsen angående kunsten i bygget, eller noe i den banen. Det blir på en måte litt som med iskrem og is på pinne. Du kan gjøre deg opp meninger om de ulike typene og variantene, men så lenge du ikke produserer og selger iskrem selv, så får ikke du være med på å bestemme hvilke typer som får bli og hvilke som skal trekkes tilbake. (Nokså dårlig eksempel, i og med at kunden er himla viktig i denne situasjonen, men jeg kom ikke på noe bedre i farten.)

Jeg sier ikke at all kunst er god kunst. Jeg sier heller ikke at vanlige folk ikke skal få mene ting om kunst. Jeg vil bare fremheve at man ikke bør si ting som "det der er kunst" eller "det der er i alle fall ikke kunst!" i alle fall ikke før man har prøvd å gripe kunstverket an. Det finnes god og dårlig kunst, på samme måte som det finnes gode og dårlige filmer. Du kan si "nei, det var ikke fint." så kan jeg si "greit". Spennende? Neppe. Da er det litt mer moro, og sunnere, med diskusjon. Jeg påstar at du ikke liker kunsten nettopp fordi den ikke ligger innefor ditt begrep om hva som er pen kunst. Dette er jo greit og logisk nok, men hvor lang tid bruker du på å gjøre deg opp en mening. Sikkert ikke så veldig lenge. Det er en prosess som går nesten automatisk etter en stund. Vi putter ting i "liker" eller "liker ikke", uten å tenke noe særlig over hvorfor.

Nå kan det kanskje virke som om jeg prøver å presse deg til å like kunsten i Realfagbygget, men det er ikke min hensikt. Du skal fortsatt få lov til å mislike den. Det er bare det at det er så lite interessant å høre folk si at de ikke liker ditten og datten. Det blir som å stå på busstoppet og rope "IDIOT!" til alle som går forbi. Meningsløst. Men om man legger med en begrunnelse, da har man begynnelsen på en diskusjon som kan føre til at man faktisk lærer noe.

Selv om et eller annet skal være med på "forskjønne" et bygg, så betyr ikke det at det trenger å være så ufattelig pent å se på, fra en siv.ings ståsted. Skjønnhet kan være så mangt.

Du sier at kunsten er stygg. Jeg sier at den er interessant nettopp fordi den er så grell.

(Klokka er sent/veldig tidlig, så dere får være overbærende med tanke på eventuelle skrivefeil).

(Og Tor, om jeg virker krass i kommentaren, så kan jeg røpe at det ikke er tilfellet).

Som sagt; skjønnhet kan være så mangt. Husk det.

Hilsen Jørgen, lekmannssynser

Som en liten oppfriskning. Det var dette jeg skrev den gangen: "Hvor har du det fra at kunst skal være vakker og frembringe, skal jeg si, "gode" følelser? (Et slags retorisk spørsmål. Ikke svar.)"

Aktiv bruk av kunst i offentlige bygg er knall.

Så må jeg si at når "hva er kunst" og "hva betyr kunsten"-diskusjoner begynner å nærme seg take-off - ja, da er det hakket før vi alle bør gå og verve oss og søke om FN-tjeneste og sloss for verdensfreden istedet.

Gjør det du.

Nja, jeg vet ikke helt om jeg har så lyst til det. Da må jeg jo ta førstegangstjeneste først, og jeg har fått inntrykk av at det er litt stress. Dessuten må jeg jo avbryte studiene.

Mye bedre at jeg blir en barsk fysiker og utvikler digre dommedagsvåpen som kan bidra til en skjør terrorbalanse der ingen tør å puste.