I Frankrike så jeg en del plakater som reklamerte for et engelskkurs, som ville lære deg å snakke Wall Street English. Jeg var ikke klar over at dette var et språk engang, så det viser jo hvor mye jeg følger med. Litt alarmerende, da jeg skal testes i engelsk som fremmedspråk i morgen.

Når man skal søke på universiteter i England liker de å forsikre seg om at du kan å snakke engelsk, sånn til en viss grad. Det gjør man ved en test, som stiller spørsmål som dette:

Fullfør setningen ved å sette inn det riktige ordet:

At a resturant, one can buy and ___ food.

A: eat with
B: eats
C: eat
D: sombreros


Poenget er altså å konstruere en setning som funker sånn passe på et grammatikalsk nivå, og den skal passe for mennesker fra hele verden. Den forutsetter derfor ikke kunnskaper om noe som helst annet enn engelsk og vanlige ting.

Det jeg skal ta er altså TOEFL-testen, eller tøffel-testen som man (ikke jeg) gjerne sier. Den stammer fra Princeton, og er egentlig myntet på folk som vil til USA eller Canada. Alternativet er IELTS, som er en Cambridge-greie. Helst ser de engelske universitetene at man tar IELTS, men der den ikke er tilgjengelig kan man ta TOEFL i stedet. Her i landet er det kun i Oslo og Bergen man kan ta IELTS, mens Trondheim er en TOEFL-by. Jeg satset derfor på den. Men fordi jeg var altfor treg, og meldte meg opp bare litt over to måneder før testen, skjedde det utrolige at jeg fikk den siste plassen. Dermed var det ingen plasser igjen når jeg skulle bestille til Camilla, og slik har det seg at hun var i Oslo i desember.

Testen begynner klokken halv ni i morgen, nede på Gløshaugen, så jeg skal egentlig tippe meg i seng nå. Blir spennende å få vite om jeg egentlig kan engelsk.

-Tor Nordam