I dag, og med det mener jeg i går, var jeg en tur på jobb. Jeg liker jo å stikke innom der når jeg er i Molde, og hvorfor ikke jobbe litt med det samme jeg er der? Kjøre litt truck og lempe litt plank, ah, det er livet. Som vanlig ble jeg hilst med et mangfold av overraskede ytringer, fra "Har de kastet deg ut oppe i Trondheim?" til "Har de endelig skjønt at du ikke duger til noe oppe i Trondheim?", samt kommentarer om at studenter har ferie hele tiden (og for mye penger). I hvertfall folka på Høgskolen i Molde, de gjør jo ikke annet enn å drive dank. Jeg vet ikke helt hvor den siste der kom fra.

En tur på lageret betyr naturligvis lagerkaffe, og jeg må bare si at fire kopper av den seriøst får meg til å vurdere om jeg ikke skal satse på presskanne i sommer. Jeg kommer antagelig til å få kommentarer de første ukene, da en presskanne ser noe mer femi ut enn vår gamle kaffetrakter, men det er antagelig verd det. Skjønt, jeg er jo også glad i den gamle kaffetrakteren vår. En gang fikk de ny, og da jeg kom om sommeren fant jeg den gamle kaffetrakteren stuet bort i dusjkabinettet på skifterommet, som meg bekjent kun har vært brukt en gang, for fem år siden, da en ferievikar skulle på konsert rett etter jobb. Han slengte ut all driten som til vanlig ligger i dusjkabinettet, og brukte Byggkjøp-plast som dusjforheng.

Uansett begynte jeg straks å lobbye for å grave frem den gamle kaffetrakteren, fordi den nye ikke bare lagde (etter min oppfatning) underlegen lagerkaffe (ingen av dem lagde kaffe), men den brukte også ca 13 minutter. Og det sier seg selv at det er en dårlig ting i en 15 minutters kaffepause. Derfor ble den nye kaffetrakteren kastet ut, og formodentlig plassert i dusjkabinettet, og den gamle ble gitt tilbake hedersplassen på pauserommet, oppå det nye kjøleskapet som noen hadde bøffet fra en kjøkkenutstilling.

Den største forandringen siden sist jeg var innom jobben, som var i romjula, er at vi har fått en ny truck. Det er alltid stort når det skjer, særlig hvis det er en litt spesiell sak. Da står alle og ser spente på når den kommer, og så går alle (som et 17. mai-tog var det en som sa) etter trucken når den kjøres inn i lageret for første gang. Denne trucken var imidlertid en helt vanlig diesel motvektstruck, så ikke noe særlig spesielt. Det mest praktiske med den er antagelig at den har piggdekk. Det kuleste er at den har luft-sete, som lar seg plassere i en skikkelig råne-stilling, også har den radio. Yay!

Litt utpå dagen begynte det å renne inn med ferievikarer, og det er jo alltid gøy å treffe de igjen, og det er gøy å se at respekten fortsatt er der. Han ene som overhodet ikke har noen respekt for meg (eller for noen andre, så vidt jeg vet) er i Oslo og passer på Kongen, så han ser jeg ikke før til sommeren. De andre går fortsatt på videregående, og jobber ettermiddager, slik jeg gjorde i min tid. Og der tror jeg jammen jeg avslutter brått, før dette utvikler seg til enda en sånn "åh, livet var så herlig og enkelt på videregående"-greie.

-Tor Nordam