I går så jeg Star Wars Episode IV på tv. På TV3 faktisk. Det var som vanlig en kjip opplevelse. Jeg rakk for eksempel å bli lei av to i utgangspunktet morsomme reklamer som jeg aldri hadde sett før, så når jeg blir sjef for et stort og ondt firma (Stabburet for eksempel) skal jeg passe på å ikke kjøpe sendingstid i alle reklamepausene i en film. Det holder sikkert med to av åtte.

For å vende tilbake til filmen, så er jeg i ferd med å få problemer med den. Det er for eksempel mye røten dialog. "But I was going to Toshe Station to pick up som power converters", sagt med sytestemme, er et godt eksempel. Og hva er det egentlig med power converters? Hvorfor er det så morsomt at Luke bli kjempeskuffet når han ikke får lov til å hente dem?

Også omkring dette med datamaskiner er det mye rart. Det er helt tydelig at de har avanserte datamaskiner i Star Wars. Så avanserte faktisk, at en vaporator har et eget binært språk som mennesker ikke kan forstå, slik at man trenger en robot for å kunne programmere dem. (Hva vil man programmere en vaporator til egentlig?) Samtidig er datamaskinene ikke på langt nær avanserte nok til å skyte ned romskip. Skal man gjøre det må man sette seg i en bevegelig stol, foran et vindu, og bemanne en kanon som maks han vendes 80 grader. What's up with that? Og TIE-fighterne har et targeting-system som er så elendig at selv når man har lock on target må man bruke full auto, og justere etterhvert. Aiaiai.

Og mens vi er inne på dette med å skyte, hva er det med Imperial Stormtroopers? Først er det kun de som er gode nok, i hele galksen, til å treffe sånn passe bra på gigantisk firkantet metalldings som kjører tre kilometer i timen, deretter greier de ikke å treffe Han Solo, til tross for at minst fem stykker prøver å skyte ham mens han løper inn i skipet sitt i Mos Eisley. Og hvorfor greier Greedo å bomme på Han fra 75 cm avstand? Poenget med å legge inn at Greedo skyter først er formodentlig å ikke fremstille Han som en kaldblodig morder som skyter først, men resultatet er bare at han fremstår som en kaldblodig morder som plaffer ned en forsvarsløs spastiker.

De forskjellie skjermene man benytter seg av er også utrolige. Spesielt den som viser hvor lenge det er til Dødsstjernen har passert planeten og kan skyte på opprørsbasen. Det ser ut som om den er spesiallaget for formålet, selv om dette formodentlig er noe som ikke sker så ofte. Og hva er det med disse skjermene som er foran der man setter seg når man skal skyte ned en TIE-fighter? Eller skjermen til targeting-computeren i en X-Wing? Det er jo til å få krupp av.

Jeg har rett og slett blitt bortskjemt av den overlegne tekniske kvaliteten i Episode I-III. Det er jo på sett og vis litt synd, tatt i betraktning dette med Jar-Jar og slikt, som trekker Episode I ganske hardt ned i søla, men de andre var jo svært fornøyelige. Det blir spennende å se hva som kommer ut av dette tv-serie-prosjektet.

-Tor Nordam