I dag har jeg lest litt om dødsstjernen, eller dødsstjernene skal man kanskje si. Det er jammen skrevet en hel del om temaet. Visste du for eksempel at supervåpenet man ser planene til i Episode II og III ble påbegynt av separatistene, så tatt over og lagt på is av keiseren, og først fullført til Episode IV etter en del mer research and development? Og visste du at den første dødsstjernen var 120 km i diameter, og den andre var 160? I allefall i følge enkelte kilder. Det er en del forvirring omkring dette, og mange syke folk som har brukt mange timer på å forsøke å regne ut dette ved å sitte nært opptil tven med linjal og måle krumningen og sammenlignet med "kjente størrelser" som Star Destroyere.

Det helt klart mest interressante fra et snuskete fysikkperspektiv er imidlertid dødsstjernens evne til å sprenge en planet. Å ødelegge en planet er lett, det krever ikke allverdens energi. Å sprenge en planet derimot, er noe ganske annet. For å kaste en stein fra jordoverflaten så hardt at den ikke kommer tilbake må man gi den en fart på minst 11 km i sekundet. For å sprenge en planet i fillebiter må man gi hver eneste lille del en fart som er stor nok til å unnslippe. Denne hastigheten blir riktignok gradvis mindre etterhvert som deler av planeten forsvinner, men det kreves allikevel ikke lite energi for å oppnå dette.

I tilfellet Alderan er det lett å se at energien som brukes langt overgår dette minstekravet. Man kan se at biter av planeten beveger seg omtrent en planetdiameter, altså i størrelsesorden 10000 km på under et sekund. Hvis vi antar at hele planeten i snitt får en hastighet på 10000 km i sekundet, og at den veier det samme som jorden, snakker vi om en energi på 30x10^37 joule. Det er helt perverst mye energi. For at dødstjernen skal være i stand til å sprenge en planet om dagen, som den angivelig er, betyr det at den må ha et system for å generere energi som har en effekt på over 10 millioner ganger solens. Det er ganske bad.

Og hvor kommer egentlig all denne energien fra? Den mest effektive måten å konvertere masse til energi er ved å mose materie og antimaterie sammen. Da får man en fullstendig konvertering av massen til energi. Veldig effektivt og bra. Men for å generere nok energi til å sprenge en planet som Alderan kreves så mye energi at man ville måtte ha over 10^20 kg masse man kunne konvertere. Det er ganske mye. Så mye, faktisk, at for å få plass til dette i den første dødstjernen ville man måtte ha en massetetthet på over 10^6 kg per kubikkdesimeter. Og det er hvis man fyller hele dødstjernen, som naturligvis ikke er realistisk. Det er i det store og det hele problematisk å drifte et slikt våpen.

Her er noen syke nerde-sider som skriver om temaet:
Stardestroyer.net - The Death Star
Wikipedia - Death Star
The Superlaser effect

-Tor Nordam