Jeg lar meg stadig overraske over hvor ille folk er i stand til å oppføre seg. For en forsiktig fyr med anstrøk av sosial angst, slik som meg selv, er dannelse dritviktig. Hvis alle er høflige, og ikke gjør noe uventet, går alt så mye greiere. Da vet man hvor man har folk, og man vet hva som er forventet av en. Når jeg sier uventet mener jeg naturligvis ikke at man skal være forutsigbar og kjedelig, men at man ikke skal gå fullstendig ut av karakter.

Selv om jeg kanskje føler at jeg trekker inn jobben litt for ofte skal jeg gjøre nettopp det nå også. Folk er nemlig villige til å være temmelig uhøflige for å spare noen kroner. Det mest brukte fremgangsmåten er å si noe om hvor mye rabatt man "skal ha". Det blir på sett og vis det samme som å gå bort til en fremmed og forlange en eller annen sum penger. Ikke særlig høflig i det hele tatt, og svært ofte dreier det seg i praksis om 20-30 kroner. Hvis jeg skulle ødelegge omdømmet mitt skulle jeg jaggu hatt mer enn en 30-lapp å spare.

Den nest mest poplære måten går ut på å lyve om hvor mye man handler, ved å kalle seg "storkunde" eller noe slikt. Helt utrolig at noen får seg til å gjøre noe slikt, synes jeg, særlig når det viser seg at de har handlet for 350 kroner de siste årene. Jeg pleier nemlig å sjekke.

Den siste måten ble jeg utsatt for i går. Det var en fyr som skulle ha to biter 2"x6" på 3 meter, men vi hadde ingen som var så korte. De korteste var sikkert rundt 4 meter, så da ville han fått en del kapp. Han tok derfor spesial-spesial 6-meterslengder, og kappet en slik i to. Når han så kom for å betale kunne jeg fortelle ham at det tapte han faktisk en bøtte penger på. Da ble han forarget, og sa at han hadde jo spurt på lageret om hvor dyrt det var, og han hadde slett ikke fått inntrykk av at det var over dobbelt så dyrt, så her måtte jeg slå av på prisen, å ja.

Etter at han hadde gått sjekket jeg naturligvis opp, og det viste seg at han som hadde hjulpet han på lageret hadde sagt at han ikke hadde peiling på prisen, som er korrekt fremgangsmåte. Altså en frekk fyr, som mente jeg burde gi han en voldsom rabatt fordi han hadde antatt at han var smart, men tok veldig hardt feil.

Sånn, nå er jeg ferdig å snakke om jobben, og går over til å snakke om etter jobb på fredag. Da syklet jeg en tur inn til byen, og satte meg i Aleksandraparken sammen med Silje og Camilla for å overvære innspillingen av Studio Sokrates. Det var mange andre der, men tydeligvis var det slett ikke alle som hadde noe ønske om å høre på. Det var kjempemange som snakket høyt og lo vulgært hele tiden.

Det utroligste var likevel at selv om de på ingen måte lot til å være interressert i det som foregikk på scenen var de allikevel først ute med applaus og "HØØØØØØØØØØØØØØØY!" hver gang de etterlyste respons fra publikum. Det var tilogmed noen som ropte "Heia Molde", uten at jeg helt skjønte hvorfor. Han hadde sikkert mer grunnleggende problemer.

Det er egentlig synd at Aleksandraparken er et slikt samlingssted for berme, for konseptet er jo ellers bra. Jeg er oppmerksom på at jeg legger lista for hva som er berme veldig lavt, men det skyldes naturligvis det jeg nevnte innledningsvis om sosial angst og dannelse. Kristian nevnte forresten noe særs interressant tidligere i vår, nemlig at det er udannet å snakke om dannelse, eller i allefall å korrigere noen andres oppførsel. Dannelse er nemlig til for å sørge for at sosiale transaksjoner går knirkefritt, ved å legge ned regler alle følger. Hvis man derimot gjør dannelse til en elite-greie bruker man den mot sin hensikt ved å få andre til å føle seg utilpass.

Dagens moral: Vær dannet

Siden jeg er så sart og engstelig har jeg antagelig et litt mer inkluderende syn på hva som er uhøflig, så jeg kan si litt om hva jeg mener er dannet oppførsel, så kan vi kanskje få litt debatt.

Det er uhøflig å snakke om penger. Å spørre hva noen har i lønn er en sperre jeg har, og litt det samme gjelder det å spørre om hva en ting kostet, hvis noen har kjøpt noe du vet er dyrt. Ellers kan man gjerne diskutere avkastning på en investering i prosent, og det å snakke om penger i generelle vendinger er naturligvis helt ok. Jeg blir ikke støtt om noen spør meg hva grunnbeløpet til Statens pensjonskasse er. Og er det noen du kjenner godt, og ikke for mange til stede kan du naturligvis spørre om hva du måtte ønske. Herunder faller naturligvis at det er uhøflig å forlange rabatt, og det er uhøflig å stipulere en prosent.

Det er uhøflig å rope. Nesten uten unntak. Akkurat nå sitter jeg for eksempel på verandaen til Camilla, og herfra kan jeg høre en person, formodentlig beruset, som roper nedi bakken her. Roping er ok for å få kontakt med noen på en bråkete arbeidsplass, eller i et nødstilfelle. Det er unødvendig hvis du egentlig har god tid. Da kan du heller gå bort til personen du vil snakke med. Særlig om kvelden/natten. Det er forresten også uhøflig å spille høy musikk med åpen dør/vindu, eller hvis du bor i rekkehus. Men det har jeg vel sagt nok om før.

Det er uhøflig å snakke spesifikt om hvor mye du har drukket, har tenkt å drikke, eller drakk i går. Spesielt uten foranledning. Med mindre du sier at du tok et glass vin til middagen eller noe i den dur. Det er kanskje ikke egentlig uhøflig, men det er i allefall en snarvei til et idiotstempel i mitt hode.

Litt i sammme gate er det uhøflig å være spesifikk omkring seksuellle forhold. Det er i grunnen et gjennomgangstema at det er greit å snakke i generelle vendinger om ting, men ikke i detaljer. Som jeg har nevnt tidligere kan jeg ikke se at retten til å være vulgær har noe med kvinnefrigjøring å gjøre, og jeg vil gjerne slippe å være vulgær selv, hvis det er greit.

I tillegg har vi naturligvis at det er uhøflig å snakke i munnen på noen, å avbryte noen og å være påståelig om noe du egentlig ikke vet. Og siden man som regel er påståelig om noe man ikke vet fordi man tror man vet kan det egentlig være greit å være litt forsiktig med å være påståelig.

Sånn da har jeg vel nevnt det meste. Jeg kommer i allefall ikke på noe mer sånn uten videre. Men dannelse dreier seg naturligvis om langt mer enn å være høflig. Det dreier seg også om vår felles kulturelle ballast. Som at vi snakker samme språk, kjører på samme side av veien, og har lest de samme klassikerene. Og, vil jeg si, kjenner den samme matematikken og den samme fysikken. For å oppnå dette anbefaler jeg å lese Dannelse av Dietrich Schwetellerannet, samt et par innføringsbøker i matte og fysikk, og utvalgte klassikere.

Sånn, hvis alle nå bare passer på å følge mine retningslinjer, pluss eventuelle andre jeg kommer på senere, og naturligvis alt som eller regnes som god fremferd, og ellers er rene og pene i tøyet, og ikke drikker for mye, så vil nok alt gå bra.

-Tor Nordam