Most recent comments
Moldejazz 2018
Camilla, 8 months, 1 week
Romjulen 2018
Camilla, 1 year, 3 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 2 years, 3 months
Jogging og blogging
Are, 3 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 3 years, 2 months
Reading in dark times
Are, 3 years, 4 months
Moldejazz 2016
Camilla, 3 years, 8 months
Dørskilt
Karoline, 3 years, 8 months
Melody Gardot
Camilla, 8 months, 3 weeks
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 11 months, 3 weeks
50 book challenge
Camilla, 3 months
Ten years ago
ymse
Tor
Controls
Register

Dusjens hevn

Nå kan jeg angre på at jeg kritiserte rør-opplegget på stedet vi bodde på. Jeg nevnte jo at dusjen var skral, at oppvarmingen var merkelig, og at radiatoren lagde lyd. Vel, det bestemte den seg for å fortsette med utover natten. Alt var stille og fredlig til kanskje klokka to, da den plutselig satte i gang med den jævligste lyden jeg noen gang har hørt. Den var høy og skjærende og skrikende og i det hele tatt. Nå greier jeg aldri å vurdere tid skikkelig når jeg blir vekket av lyder om natta, men jeg ser for meg at det kanskje pågikk en halvtime, mens jeg lå med hodet begravd under massevis av dyne og pute, uten at lyden lot seg hindre vesentlig av dette. Jeg lurte litt på hva de andre i huset tenkte, og håpte noen andre var kompetente og visste hva som måtte gjøres, men lenge skjedde det ingen ting. Så hørte jeg folk som gikk i trapper og dører, og plutselig var lyden borte.

Men lyden var ikke død. Rundt klokka tre kom den tilbake, sintere enn noen gang, og vedvarte også denne gangen i en halvtime eller noe slikt. Hvem som slo den av denne gangen, og hvordan de greide det, vet jeg ikke, men da jeg stod opp var i allefall alt som hadde med vann og/eller varme å gjøre slått av på kjøkkenet. Så utløste vi like godt røykvarsleren når vi lagde toast til frokost, sånn bare for å for å bidra til det generelle støynivået, og så flyttet vi ut.

I går så vi også på den tidligere nevnte leiligheten, som var aldeles henrivende å se til, og den svenske jenta som også skal bo der, og som styrer letingen etter andre leieboere, sa at den var vår hvis vi ville ha den. Det ville vi. Den utleies imidlertid gjennom et utleiefirma, som ikke later til å være helt enkle å hanskes med. De har et søknadsskjema på nett du må fylle ut (Yes! It is so easy!), og der er absolutt alle felter obligatoriske, inkludert masse ting vi ikke har, sånn som National Insurance Number. Det står da også i heftet deres at man ikke trenger dette om man er utenlandsk student, men feltene er obligatoriske like fullt. Man må også ha referanser fra tidligere utleier og skole eller jobb (men det er fortsatt obligatorisk å oppgi både skolereferanse og jobbreferanse), og i det hele tatt. På hjemmesiden til firmaet står det at de er skikkelig innstilt på å oppfylle sin visjon (Every staff member has a mouse mat with it on!), som stort sett dreier seg om å sette kundens behov først, men de oppgir ikke kontorets åpningstider på hjemmesiden sin.

Vi ble naturlig nok litt usikre når vi hadde såpass store problemer med å fylle ut skjemaet, men vi har i allefall referanser fra jobb og tidligere utleier, og den svenske jenta sa vi fikk rommet, så vi regner det som nokså sikkert, men vi kan sannsynligvis ikke flytte inn før mandag, for vi må få nøkler fra utleiefirmaet først. Derfor må vi bo to netter til på herberge, og da det vi bodde på var fullt tok vi inn på Mingalar Guest House, hvor det jobbet en utrolig koselig fyr som så veldig britisk ut. Vi har ennå ikke oppdaget hva som gjør at stedet heter Mingalar (som visstnok betyr "velkommen" på burmesisk), bortsett fra et bilde med østlig motiv i entréen, men det virket i allefall koselig.

Nå skal vi traske oss en tur i byen og se om vi finner en åpen bank og kontoret til utleiefirmaet. Jeg kommer tilbake med mer.

-Tor Nordam
Camilla likes this

Comments

Are,  16.09.06 13:09

Wow. Det må være kult å ha liv så fylt med action. Her skjer det stort sett ingenting, og det er stille om natta.

Tor,  16.09.06 14:39

Ah, stille om natta. Det siste året har jeg faktisk begynt å verdsette stille om natta ganske mye, på grunn av naboene som pleide å synge på verandaen. Faktisk føler jeg ganske sterkt for å bo i enebolig når jeg blir stor, eller om ikke annet en meget moderne og godt isolert leilighet.

Det er faktisk ganske mye funky man kan gjøre med lydisolering i ettertid, særlig i gamle hus med god takhøyde. På gulvet kan man sette i tusenvis av skruer for å hindre det gamle gulvet i å knirke, og deretter legge lydplater og nytt gulv. Så kan man lekte ut veggene, og isolere, og taket kan man lekte ned med lydbøyler og isolere grundig der også. Og moderne lydvinduer er faktisk utrolig gode. Eller hvis man virkelig vil ta den helt ut kan man bygge et nytt rom i rommet, med egne stendere og selvbærende nye takbjelker. Lyd forplanter seg nemlig der man har faste forankringer, og når man lekter ut en vegg med liggende lekter på stavene får man derfor lydbroer i alle kryssene. Dette ungår man ved å bygge et eget rom i rommet. Ganske funky.