En ting jeg har lurt mye på mens jeg har vært her er hvor alle de store butikkene er. Alle er jo så små, og i det området vi har beveget oss mest har jeg ikke sett en eneste dagligvarebutikk med litt størrelse. Bare små knerter med dertil utvalg. Vi har riktignok funnet flere spesialbutikker, så som vinbutikker og dyre matbutikker, men fortsatt ganske små. Nå er jeg naturligvis tilhenger av små spesialbutikker, og spesielt på den dyre matbutikken var det egentlig ikke noe jeg savnet. Hvis man tenker etter går det nemlig helt fint å putte alt det interressante fra Maxi ved Moholt eller Mega i Molde inn på et ganske lite område. Dette er jo butikker som har godt utvalg i absolutt alt, inkludert filmer, vaskemidler, kjøkkendingser, etc., og det er jo ikke det jeg er ute etter når jeg skal lage en god middag. Jeg ser allikevel for meg at det må finnes store butikker av denne typen her et sted, hvor den gjennomsnittlige Edinburgher kjøper inn i store kvanta alt man trenger i dagliglivet.

Som minst jeg nevnte sist måtte vi flytte til et Guest House (som forresten var kjempefint, men det har Camilla fått førsteretten til å skrive om), og på anbefaling fra den hyggelige briten bestemte vi oss for å se om vi kunne få oss en billig middag ved å handle på en butikk han nevnte, og så benytte en "kitchenette" på stedet. Vi gikk en liten tur, og skjønte vi var på riktig vei da vi så stadig flere personer med store poser med dagligvarer, og plutselig rundet vi et hjørne og så et supermarked ved navn Tesco foran oss.

Tesco viste seg å være utstyrt omtrent som Mega eller Maxi, skjønt jeg tror det var rimelig fritt for ting som ikke var mat, i tilegg til at de hadde vin, naturligvis. Rett og slett et ekte supermarked, som jeg kjenner det hjemmefra. På grunn av de naturlige begrensningene som følger med en kitchenette ønsket vi å lage noe enkelt, og gikk for en økonomipakke med Tesco spesial Lasagne. med hand-ruffled pasta, laget med egg fra frittgående høner, og med ekte parmesan på toppen. Vi er veldig glade i parmesan, så vi kjøpte litt ekstra, og vi kjøpte dessuten en flaske vin til £4.70, som var £2 dyrere enn den billigste flasken vi så. Det er altså mulig å få billig vin her, om man ønsker det. Men faktisk, på den dyre matbutikken jeg nevnte tidligere, så jeg en flaske Marqués de Cáceres Reserva 2000 til £16.90, og den koster bare 159 på polet. Så dyr vin er ikke nødvendigvis dyrt i Norge. Dette skyldes naturligvis at avgiften avhenger av alkoholmengden, så den er for eksempel 33 kroner for en helflaske vin på 12% uavhengig av om flasken er dyr eller ikke, så den utgjør en mindre del for en dyr flaske. Når vi så legger til at Vinmonopolet antagelig tar mindre avanse enn en ellers ganske dyr spesialbutikk i en travel gate i Edinburgh ser vi at vi ikke kommer så dårlig ut med god vin i Norge.

Uansett, vinen var helt kurant, men lasagnen smakte lite, og parmesanen var downright ugly, så jeg er litt skuffet. Men det er ikke umulig at det blir middag fra Tesco i dag også, for vi begynner å føle et visst behov for å spare penger snart. Det blir naturligvis mye bedre når vi får et ekte kjøkken, som vi forhåpentligvis får i morgen.

For å komme tilbake til butikker og slikt, som skulle være temaet her, later greia til å være at man i de mest urbane strøkene kun finner små butikker, mens de store gjemmer seg litt lengre ut på landet der leien pr. kvadratfot er lavere. Ikke uventet egentlig, men det betyr antagelig at det blir mye leting etter gode og billige butikker i sentrum på meg fremover. Og det er jo en bra ting, for det kule ved å bo i en by, som Camilla trekker frem hver gang jeg snakker om fjellet og slikt, er at det er så mange triks man kan kunne, og straks man vet hvor spennende ting ligger blir man automatisk veldig kul når man går en tur med noen som er mindre kjent. Kort sagt er det kulere å kunne noe som er avansert enn noe som er enkelt. Se bare på Jamie Oliver, og hvor kul han er når han farter rundt til en million små butikker på Vespaen sin før han har alt han trenger til en middag.

-Tor Nordam