Jeg burde vel egentlig skjønt det. I et land der man setter nettverksbygging i system, og bruker det som et opptakskrav på universitetene er det vel ikke annet å vente enn at det skal ta et par dager med papirarbeid å få en leilighet. Det jeg gjorde i dag var å troppe opp på utleiefirmaets kontor, og fortelle at jeg hadde fylt ut et skjema på internett, men at jeg hadde noen få problemer. Jeg fikk først instrukser om å gå til det andre kontoret på motsatt side av byen, og deretter om å gå til det tredje kontoret (som heldigvis lå bare 30 sekunder gange fra det andre), hvorpå jeg fikk vite at de egentlig ikke hadde tid til å snakke med meg i dag, og kanskje jeg ville komme tilbake i morgen.

Jeg fikk imidlertid slengt inn et par spørsmål, og fikk blant annet vite hvordan referansene skulle sendes inn, og at de kom til å kontakte meg når de hadde mottatt disse. Dette skjer forhåpentligvis i morgen, og da er det antagelig bare et spørsmål om at vi og de andre som bor i leiligheten må signere en bunke papirer. Mannen lot til å mene at dette kunne fort ta tre-fire dager, men det bor så langt bare én annen person i leiligheten, så jeg er optimistisk, og håper det kan gå raskt. Jeg har imidlertid booket rommet vårt på Mingalar for ytterligere en natt, og det er egentlig ganske koselig.

Camilla skriver mer om dette med hvor vi har bodd og slik, men jeg vil si litt om frokosten her på huset. Frokost er nemlig inkludert i prisen her, som er en forbedring fra Edinburgh Backpackers', og frokosten er faktisk ganske bra. Jeg vil egentlig si at det vi får er den ekte engelske frokosten. Det finnes pølser og bønner og stekte tomater og sopp og slike ting, men hovedfokuset er på toast og te, og ikke minst på detaljer. Det står fremme mange små tekanner, slik at det er meningen at vi skal ta med oss en til bordet. På bordet ligger det dessuten to gafler, en kniv og en skje, og det står fremme frokostblanding, juice, melk og brød, samt en toaster. Og ved siden av toasteren står det små toast-stativ, som er en liten dings der man kan sette opp fire ristede brødskiver. Aldeles fantastisk.

Jeg gleder meg som en unge til jeg skal kjøpe frokostservice til huset mitt, om mange, mange år når jeg får meg jobb og hus og plen. Da skal jeg forlange matchende fat i tre størrelser, kopper (med fat), tekanner, syltetøyskåler, eggeglass, og ikke minst toast-stativ. Og om butikken ikke har alt dette skal jeg spørre høflig om de ikke kan henvise meg til en mer seriøs forretning. Ah, det blir herlig. Håper jeg får meg en godt betalt jobb. Og med mye fritid, så jeg kan subbe rundt i slåbroken min og spise dekadente frokoster.

Jeg kjøpte meg et par sko i går forresten. Vi først på en butikk som solgte seriøse herresko, men alle var enten for spisse eller for italienske, så vi gikk videre, til vi kom til Schuh, som solgte sko av den mer uformelle typen, og etter litt press fra Camilla kjøpte jeg et par brune sko som ikke var for utagerende. Jeg er fortsatt litt usikker på dem, og det var mektig uvant (og svett) å gå i sko etter nesten et halvt år uten, men det er vel bare noe jeg må venne meg til igjen.

I nyheter fra IT-sektoren kan jeg nevne at jeg ikke er helt fornøyd med macen min i dag, da den sliter litt med å sovne. Det er muligens min egen feil, ettersom jeg i går installerte InsomnaX, nettopp med det formål for øye å hindre den i å sovne, men i følge innstillingene skal dette være avslått, så den burde oppføre seg normalt. Den har dessuten vært litt kranglete før, men ikke så ille som dette. Jeg merket det i går, da macen min lå fredelig og sov, før den plutselig våknet, så sovnet, så våknet, ogsåvidere. Minst fem ganger, i rask rekkefølge, før den gikk til ro igjen. Og i dag da jeg kom hjem viste det seg at den hadde gått ut av sleepmode i sekken min, og nesten tømt batteriet, og den var dessuten nokså varm. Ikke idéelt.

Jeg kan dessuten melde at jeg hater IMAP-mail, slik som studentmailen på NTNU, fordi Thunderbird ikke går med på å gjøre den tilgjengelig offline, til tross for at jeg har krysset av for "Make available offline". Hjelp tas i mot med takk.

Ja, og forresten, jeg ble nektet å kjøpe en flaske vin i dag, fordi jeg ikke hadde leg. Dét er lenge siden sist det. Antagelig skyldes det den helvetes hettegenseren, som i følge Dag får meg til å se flere år yngre ut, pluss kanskje at jeg kjøpte en latterlig billig vin. Fra nå av blir det kun skreddersydde skjorter og vin som er gammel nok til å kjøpe vin.

-Tor Nordam