Jeg har alltid likt bøker. I allefall så lenge jeg kan huske. Eller, jeg har likt å lese så lenge jeg kan huske, mens fascinasjonen for selve boken tror jeg ikke dukket opp før på videregående. Det var da jeg etterhvert ble introdusert til den akademiske livsstilen, pluss at jeg begynte å jobbe på lageret, som var en mer innbringende jobb enn avisbud. Og på Molde Videregående gikk vi jo ned til byen praktisk talt hver dag, og Dahls bokhandel var et naturlig første sted å stikke innom.

Imidlertid innså vi raskt at Dahl var et tapt tilfelle. Ikke bare har de i senere tid gått mer bort fra bøker og fokusert i økende grad på servietter og nips, men allerede den gangen hadde de et helt perverst system for å bestille bøker. Og dere må huske at den gangen hadde jeg fortsatt dialup, og jeg var kongen i gata, for jeg hadde ISDN. Jeg var ikke like net-wise som jeg er nå, og jeg er sannelig ikke sikker på om jeg kjente til noen nettbokhandler. Ikke hadde jeg VISA-kort heller.

Nuvel. Dette har det sikkert vært skrevet om før, men jeg føler jeg må ta det med allikevel. Når jeg kom for å bestille en bok på Dahl, hadde jeg gjerne kun tittelen på boken. For eksempel så jeg Ghost Dog, og tenkte at det hadde vært gøy å ha boken hans. Så gikk jeg på Dahl, og spurte om de kunne bestille Hagakure. Så var det litt frem og tilbake og leting i registre, før de spurte om jeg hadde ISBN-nummeret. Det hadde jeg ikke. Så var det litt mer leting, før de til slutt fant boken i et register et eller annet sted, og sa at de kunne bestille den, og ba meg komme inn igjen om 6-8 uker så de kunne purre på leverandøren sin.

Så de forventer altså å måtte purre på leverandøren, og de forventer at det tar mer enn 6-8 uker å få boken, og ikke minst må jeg komme innom igjen for at de skal kunne purre. Helt sykt. Jeg tror Jørgen og jeg bestilte flere bøker fra Dahl, men det var ikke så mange, og det var nettopp ISBN-nummeret som ble deres bane. Når man sjekker en bok på nettet finner man gjerne ISBN-nummeret ved hjelp av en nettbokhandel, og når bokkilden tilbyr seg å sende meg boken med gratis frakt og faktura i posten, med en leveringstid på 2-3 uker, ja da er det i grunnen ikke så fristende å komme innom så de kan purre om 6-8 uker.

Dette er jo litt synd i grunn, for jeg er egentlig veldig tilhenger av å støtte lokale butikker, og vil helst ikke bidra til at det ikke er lønnsomt å drive bokhandel i Molde, men den brutale sannheten er faktisk at jeg delvis lever i tiden, og forventer et visst nivå av effektivitet.

Men dette har jeg vel skrevet om før, og det var egentlig ikke poenget. Poenget er at etterhvert oppdaget Bokkilden og Mao, som nå forresten er samme ting, og at jeg kjøpte en del bøker i løpet av videregående. Ganske mange syke bøker, når jeg tenker etter. Og jeg har jo ikke sluttet å kjøpe bøker etterhvert som jeg har blitt eldre, og ikke minst ble ikke saken bedre av at jeg skaffet meg en like bokofil samboer, så jeg har etterhvert ganske mange bøker. Så da jeg flyttet fra Trondheim måtte jeg stable en del bøker inn i et kott jeg har på rommet mitt, fordi det ikke var plass til alle ellers. Man skulle kanskje tro at det ikke ville ha noen med saken å gjøre hvor mange bøker Camilla hadde, fordi hun sikkert ville stable sine bøker på sitt eget loft, men på mystisk vis tror jeg nok at jeg har endt opp med å måtte lagre flest bøker, og for det meste sære tøysebøker, mens flere av mine gode bøker står i en hylle nede hos Camilla. Tsk, tsk, tsk.

Uansett, jeg er i ferd med å komme til poenget. Jeg vet jeg sa at Bokkilden og Mao var poenget, men det var bare et sub-poeng. Poenget er at når man stabler bøker i kasser er det smart å lage et system for å vite hvilke bøker som er i hvilke kasser, så man slipper å åpne alle kassene om man skal ta frem en spesiell bok. Derfor merket jeg kassene med bokstaver, fra A og oppover, så lagde jeg en excel-fil, og lot kolonnene representere kasser, og skrev inn hvilke bøker som lå i kasse A, ogsåvidere. Et ganske greit system egentlig. Det førte for eksempel til at jeg tidligere i høst kunne be mamma om å gå opp på loftet, og finne en bok jeg trengte i Kasse D, og hun fant den med en gang.

En naturlig utvidelse av dette systemet vil være å legge inn alle bøkene mine, og på ett eller annet vis merke dem med fysisk beliggenhet, så jeg lett kan vite om en bok står fremme eller ligger i kasser i «magasinet». Det er imidlertid to problemer med å bruke excel til dette.

For det første er det helvetes kjedelig å legge inn bøker i excel. Man bør jo ha med mer enn bare navnet. Forfatteren bør være med, ISBN-nummeret, gjerne forlag, utgivelsesår og innbinding også. I det hele tatt, jo mer jo bedre.

Det andre problemet er at det ikke funker så bra å sortere ting i Excel. Vise alle bøker av en forfatter for eksempel. Det er mulig dette er mulig, men jeg vet ikke hvordan det gjøres i allefall.

Og nå, kjære lesere, kommer vil til selve Poenget. Jeg har nemlig oppdaget et helt fantastisk program, for Mac såklart, som løser begge disse problemene. Jeg snakker om Delicous Library, fra et tilsynelatende lite og uavhengig selskap med god support. Dette programmet lar deg legge inn dine bøker, spill, filmer og din musikk, og har en enkel funksjon for å plassere bøkene i forskjellige hyller, som for eksempel kan representere hyller i huset ditt. Det er latterlig lett å registrere at du har lånt ut en bok til en person i din adressebok, og man kan legge inn foto av coveret, så man kan beundre bokhyllene i all sin prakt. Med integrert spotlight-søke-funksjon går det som en drøm å søke opp alle bøker av en forfatter, eller alle bøker om ett tema, eller hva du måtte ønske, og det er naturligvis plass til å merke boken med dine kommentarer. Hvis boken ligger i en kasse kan du for eksempel lage en hylle for hver kasse, eller du kan lage en hylle som inneholder kassene, og så merke hver enkelt bok med hvilken kasse den ligger i. Slike merknader er naturligvis søkbare.

Men hva med det første problemet? Det om at det er helvetes kjedelig å legge inn bøker? Jo, det er det som er så vakkert med dette programmet. Det kan nemlig benytte ditt iSight-kamera til å lese strekkoder, og deretter hente all informasjon om boken fra Amazon. OMG! Hvis du føler deg skikkelig kul kan du også kjøpe en egen blåtann strekkodescannepistol, men det følte jeg var unødvending.

Camilla og jeg la inn alle bøkene vi har her i går, og det var i grunnen nokså raskt gjort. Det som er litt teit er at amazon har et heller dårlig utvalg av norske bøker, så de må du legge inn for hånd. Og det samme gjelder naturligvis eldre bøker uten strekkode. Men langt de fleste av de engelske bøkene med strekkode gikk det faktisk veldig radig å legge inn. Scanningen fungerer ikke helt perfekt, men ganske bra. Det later til å være viktig å ha godt lys, og enkelte bøker nekter den bare plent å scanne, til tross for at strekkoden er skarp og tydelig i preview-vinduet, men alt i alt er jeg positivt overrasket. Det er også mulig å importere bøker fra en txt-fil, så hvis du har lagt inn bøkene i en excel-fil er ikke arbeidet ditt forgjeves, så lenge du har ISBN-nummeret.

-Tor Nordam