I dag lagde jeg julemenn, eller kakemenn, som det også kalles. Det er utrolig lenge siden jeg har gjort dette, og det var litt spennende, for oppskriften jeg brukte hadde kun en liste over ingredienser, ingen instruksjoner. Den oppga følgende:

3/4 kg sukker
1 kg hvetemel
1/2 liter vann
25 gram ammoniumkarbonat
1 klatt smør

Jeg er ganske glad i julemenn, og jeg tenkte dessuten at det var like greit å fylle en kakeboks med det samme, så jeg doblet oppskriften. Det viste seg senere at oppskriften stammet fra da mamma jobbet i barnehage, og antagelig var ment å holde til at hvert barn skulle få med seg en boks kaker hjem, selv etter at 90% av deigen var ødelagt på matkrig. Resultatet ble dermed at jeg ble stående å steke i ca fem timer, og endte opp med omtrent 10¹² julemenn. Så for kakeboksen sin del kan jula godt vare til påske.

Fremgangsmåten jeg valgte var å putte sukkeret i en bolle, for deretter å helle over vannet. Jeg er usikker på om det er den beste måten å begynne på, men jeg vil anbefale det likevel, fordi det er gøy å helle vann på sukker. Vanne bare forsvinner på en måte. Veldig fascinerende. Nesten på høyde med vann og potetmel.

Etter å ha rørt ut sukkeret tilsatte jeg hjortetakksaltet, smør (smeltet), og til sist mel. Det er mulig jeg hadde sluppet lettere unna eltingen om jeg hadde begynt med sukker og mel, og så vann, men jeg liker å begynne med vann når jeg baker. Det viste seg dessuten at oppskriften hadde altfor lite mel. Jeg tror jeg endte opp med å bruke 50% mer enn jeg skulle, så det kan være greit å ha i litt mer fra starten av.

Når det kommer til selve utstansingen er det viktig å ha en bra deig, og rikelig tilgang på mel. En steinplate er dessuten fint å bruke som underlag. Deigen slipper mye lettere enn på et vanlig bord. Dessuten kan du hamre alt du vil på formene uten å lage riper. Deigen kjevles ut til den er ca 4-6 mm tykk, og det er viktig å ha nok mel under. Hvis deigen sitter litt fast er det veldig lett for at det som skulle være julemenn blir til deformerte julemutanter.

Selv er jeg veldig konservativ i valg av form. Det heter julemenn, eventuelt kakemenn, og da skal det være menn. Ikke griser, sirkler, stjerner eller kvinner. Menn. Ulempen med menn er at man ikke får utnyttet den utkjevlede deigen til fulle. Den går naturligvis ikke til spille, for man tar den jo med i neste omgang, men en del ekstra kjevling blir det jo på denne måten.

Om man virkelig forventer effektivitet er det alltids mulig å eksperimentere med andre former. Jeg må bare innrømme at når jeg nærmet meg slutten på deigen orket jeg ikke tanken på å kjelve om igjen og om igjen med stadig færre menn som resultat, så jeg lagde like godt et brett med elegante og tidløse julefirkanter.

Trekanten og sekskanten lar deg også utnytte deigen effektivt. Alt du trenger er en kniv. Om du synes det er litt kjedelig og lite utfordrende å dele opp deigen på denne måten kan du alltids prøve deg på en Penrose tiling, eller om du har en skikkelig skarp kniv og et visst kunstnerisk talent kan du eventuelt ta en Escher. Skjønt om du gidder å skjære til hele deigen som et repeterende mønster av engler og demoner er du antagelig ingen effektivitetsfreak.

-Tor Nordam