I dag blir en stor dag. Klokken kvart over åtte begynner jeg nemlig på Eksperter i Team, NTNUs helt egne fantastiske plan for å gjøre meg mer attraktiv i yrkeslivet. Det sier seg vel selv at jeg er skeptisk til alle slike fremstøt.

Så vidt jeg har forstått går opplegget ut på å samle studenter fra de fleste retninger med universitetet, og dytte dem sammen på et prosjekt. For at vi skal lære oss å samarbeide med eksperter fra andre fagfelt, som alle bruker sin spisskompetanse til å hjelpe teamet videre, og blablabla. Og hvis målet ditt er å jobbe som konsulent, der du skal hjelpe til med å tilpasse løsninger for folk som driver med forskjellige ting, så kan dette kanskje være relevant. Eventuelt hvis du skal være en slik person som er med i sånne komitéer som blir nedsatt når stortinget skal sette fokus på noe. Men hvis du skal sitte på et kontor med en kopp kaffe og grunnforske, ja, da tror jeg faktisk dette er fullstendig bortkastet.

Nettopp derfor er jeg fast bestemt på å klage og syte. Ikke under selve opplegget såklart, jeg er jo ikke interressert i å skape ubehagelig stemning på gruppa, men her, og særlig når jeg er ferdig. Uavhengig av om det blir morsomt eller ikke akter jeg å skrive lange, åpne brev til rette vedkommende når dette er over.

Oppgaven min heter «Fremtidens Jernbane». Når man søker kan man velge fem oppgaver, eller «Landsbyer», men ikke i prioritert rekkefølge, og så er man garantert å komme inn på en av disse. Jeg søkte på tre «Intensivlandsbyer», som er unnagjort på tre uker i januar, samt på «Bærekraftig Arkitektur», pluss den jeg endte opp med. I ettertid ser jeg at jeg burde søkt på en fjerde intensivlandsby, samt på «Humanister i Praksis». Jeg ville nemlig ikke fått plass på humanist-opplegget, siden jeg ikke er humanist, og da ville jeg vært garantert å få en av de fire intensive. Men den siste intensive var å planlegge en friluftsbarnehage i Trondheim, og møtestedet var en fuckings lavo i skogen oppe ved Dragvoll, så det ble for drøyt. Dermed skal jeg altså kontstruere fremtidens jernbane, og det synes jeg egentlig er greit nok, i den grad dette kan bli greit. Jeg er jo interessert i miljøvern og samferdsel. Camilla prøvde faktisk tidlig å sjekke meg opp ved å be meg lese gjennom «Nasjonal transportplan», og det later jo til å ha funket.

Jeg må vel egentlig begynne å avslutte frokosten og komme meg oppover på skolen nå, så jeg stopper omtrent her. Det viser seg nemlig at hvis det tar fem minutter å gå til skolen holder det ikke å være ferdig med frokosten fem minutter før man skal være der, fordi det også tar tid å kle på seg, pusse tennene og pakke. Hvem skulle trodd det?

Jeg kommer i allefall tilbake med rapport, så det er bare å kjøpe popcorn til i kveld.

-Tor Nordam