På fredag var jeg på fredagskollokvium, for første gang på ganske lenge. Jeg mener nokså sikkert jeg har snakket om det før, men for de som ikke husker det kan jeg fortelle at konseptet er at på fredager klokken 14.15 til 15-ish holdes det et foredrag i regi av Institutt for Fysikk. Som regel er temaet fysikkrelatert, og som regel er det en gjest som holder foredraget, men det kan også være en av våre egne, og det har også handlet om andre ting.

Nivået er vanligvis ikke så høyt som på andre gjesteforelesninger, så om man ikke forstår alt er det ofte mulig å skjønne sånn halvveis hva som foregår, og det pleier dessuten ofte å være en litt uformell tone med en og annen morsom historie. Kort sagt et veldig bra tiltak. Matteus og jeg pleide å gå på det hver fredag i en periode, for selv om det virket som jeg kjedelig tema hevdet vi at det bidro til å gi oss bred dannelse. Og faktisk viste det seg stadig vekk, på grunn av de tidligere nevnte morsomme historiene, at det ikke var sikkert et foredrag ble kjedelig selv om temaet hørtes kjedelig ut. Jeg kommer ikke på konkrete eksempler, men jeg husker bestemt at vi mobbet Kristian ganske lenge fordi et skikkelig underdog-foredrag viste seg å være dødsmorsomt. Skjønt, det motsatte skjedde også, som for eksmpel den gangen vi gikk på et foredrag om nanotubes, som viste seg å være noe helt annet enn carbon nanotubes. Det er uansett Matteus som er skyld i at jeg ikke går hver fredag lengre.

Men jeg gikk altså dit i går. Egentlig visste jeg ikke hva det var om, men alle andre skulle, så jeg ble like godt med. Det var forhåndsreklamert ganske heftig for foredraget, så for å være på den sikre siden hadde de flyttet det fra det vanlige rommet til et mye mindre auditorium i den gamle fysikkbygningen. Jeg aner ikke hvorfor, men da vi kom inn var det nesten fullt. Marthe sa vi burde sette oss langt bak, og jeg tenkte ikke noe særlig over det, men i ettertid ser jeg at det antagelig var en god idé.

For fire år siden var jeg på et foredrag om strengteori, holdt av en dansk professor. Han begynte foredraget med å rope på dansk, og det fortsatte han med til noen spurte pent om han ikke kunne snakke engelsk. Det kunne han natruligvis, så da gikk han over til å rope på dansk-engelsk. Jeg forstod ikke alt han sa, delvis også på grunn av den barske fysikken, men det var veldig gøy.

Da vi hadde satt oss i går begynte jeg å se etter foredragsholderen, og da jeg fant ham synes jeg straks det var noe kjent, og da han begynte å rope ble jeg sikker i min saken. Det var samme mann som for fire år siden, dog med mye bedre engelsk enn jeg husket.

Akkurat det er veldig interressant. Vi snakker her om en fyr på over 60 år, så man må jo spørre seg hvor sannsynlig det egentlig er at engelsken hans har utviklet seg noe særlig de siste årene. Men hvis vi antar at engelsken hans har vært konstant, hvorfor mener jeg da å huske at den var sterkt dansk-preget sist jeg hørte ham? Jeg mistenker at vi her har å gjøre med at jeg har fortalt historien om den ropende dansken, og så synes jeg var morsommere å si at det var like vanskelig å forstå ham både på dansk og på engelsk, og etterhvert har jeg begynt å tro på det selv. Det passer jo dessuten så bra med Niels Bohr. Jeg fikk en bok med vittige anekdoter om realister av Matteus et år, og der står det at på større konferanser hadde de gjerne simultanoversettelser i gamle dager, og når Bohr holdt foredrag på engelsk ble de som regel oversatt til engelsk av noen som snakket Bohr. Så det er godt mulig at den ropende dansken snakket utmerket engelsk for fire år siden også. Hukommelse er en fascinerende ting.

Jeg var ikke helt med på hele foredraget, men det var likevel både morsomt og veldig inspirerende å se en såpass gammel mann med en slik innlevelse og glød for faget. Temaet var Theory of Everything, men jeg er ikke helt sikker på hva han konkluderte med. Navnet hans er Holger Bech Nielsen, og har fått et lass med priser og masse internasjonal cred. Wikipedia har en kort artikkel om ham, inkludert et bilde som må være tatt for noen år siden, der han egentlig ser urovekkende kjekk ut. Jeg anbefaler dem som var på foredraget å ta en titt.

-Tor Nordam