Da var uken omme, og konkuransen min er avsluttet, denne gangen med tre deltagere. Siden jeg vet at de fleste har holdt pusten av spenning skal jeg ikke drøye lengre, og her kommer derfor spørsmålene med svar:

1)
Hva er strekkfastheten til 12mm kamstål?


Kamstål er et vidt begrep. Det som er mest vanlig til husbruk er imidlertid KS 400, med en strekkfasthet på 400 N/mm². Arkitekten på jobben, som er arktitekt (og da tenker jeg ikke på en slik interiørarkitekt med mellomfag i Feng Shui) sier at man pleier å dele på en faktor 1,25 når det er snakk om bare kamstålet. Det blir litt annerledes i betong. Dette er imidlertid tabellverdier man skal kunne stole på, og det betyr at de faktiske verdiene antagelig ligger 50% over, jfr. denne labrapporten fra HiST, der studenter har testet 20mm kamstål av samme type som vi har på jobben, og fant strekkfastheten til 623 N/mm².

Jeg tror imidlertid vi kan fastslå at strekkfastheten er ekstremt interressant hvis det skal brukes til armering, mindre interressant om det skal brukes i en "Worlds strongest man" konkurranse, med mindre det er snakk om å slite det av, som ikke er mulig, selv for verdens sterkeste mann. Det burde forøvrig ikke være nødvendig å oppgi svaret per kvadratmillimeter når diameteren på stålet er kjent, og N/mm er ikke noen enhetsbruk jeg er kjent med. Riktig svar derfor 36172 N i beregninger med sikkerhetsmargin, noe slikt som 55000 N i bruddstyrke.


2 ...

Hmmhmhm, ja, vi har det mye moro på overtid ja. I dag f.eks. begynte moroa da Rihards kom tilbake etter å ha hentet maten. Jeg hadde ringt Expressen og bestilt hamburgertallerken, til meg, og kebabmiddag. Men da han kom tilbake hadde han fått to kebabmiddag. Mannen i kassen unnskyldte seg med at jeg hadde snakket utydelig i telefonen, men det vet jeg er bare bull, for han jeg snakket med spurte om jeg ville ha ost eller bacon på burgeren min. Hah tenk nemlig.

Forøvrig finnes det ekstremt mange steder som heter Pizza Express eller noe lignende.

Deretter oppdaget jeg at jeg hadde låst inn nøklene i skapet mitt. Jeg er skikkelig lei til å låse inn nøkler i skapet, og har kappet minst 4 hengelåser med denne de siste årene. I dag var imidlertid boltekutteren utilgjengelig, så vi måtte improvisere. Jeg tok det mest brutale verktøyet vi har, som vi bruker til å kappe kamstål, og kappet bøylen på hengelåsen. Etterpå kappet jeg hele låsen også bare for kicks. Mer om dette übermandige verktøyet i en senere artikkel.

Så jobbet vi videre en stund, og plutselig la jeg merke til at Rihards kjørte frem enorme mengder himlingsplate, altså slik plate som er på innvendige tak. Tyskerne har to ord for tak, avhengig av om det er inne eller ute. Dach betyr hustak, Decke er inne. På norsk har vi ikke denne kjekke distinksjonen, men vi har i allefall ordet himling, som er det du dekker din Decke med ...

Det er litt over ti år siden Srebrenica-massakren. Den var en av de mørkere punktene i Balkan-krigen på begynnelsen av 1990-tallet, og det sier en del. Jeg skal ikke gå inn på detaljeg angående selve krigen. Balkan er et område hvis konflikter forutsetter en doktorgrad eller to for full oversikt, og jeg er ikke i stand til å gjengi det i en enkelt artikkel. Krigen begynte i april 1992 og fredsavtalen ble signert i november 1995. I mellomtiden gjorde en rekke mennesker heller umenneskelige ting mot en rekke andre mennesker. Srebrenica-massakren var en av dem.

Svein Mønnesland skriver:
Tankegangen til de serbiske, og til dels kroatiske, ekstremistene var at det ikke var nok å sikre seg militær kontroll over et område. Det måtte være etnisk homogent, dvs. at alle som tilhørte en annen nasjon måtte "utrenskes". For å skremme sivilbefolkningen trengtes "spesialstyrker", kriminelle bander som røvet, voldtok og drepte for fote.

Krigen resulterte i 278 000 døde og savnede, mens over en million mennesker fortsatt er på flukt. Stalin sa en gang at en enkelts død er tragedie, men en million døde er statistikk. Det er sant. Det er umulig å tenke over at hver enkelt som utgjør disse tallene er individer på linje med deg og meg.

Srebrenica var en av de "sikre" områdene, garantert av FN (i dette tilfellet 600 nederlendere). Det varte ikke lenge. Under ledelse av Ratko Mladić inntok serbiske tropper Srebrenica fra 11. juli 1995, og fra dagen etter og de fem påfølgende dagene drepte ...

Alle er vel kjent med NRK sitt rikholdige arkiv, hvor man kan finne store mengder egenprodusert materiale. Alt fra direktesendte nyheter til Autofil, turene til Lars Monsen samt Lydverket. NRK sin nett-tv finner du her

Mindre kjent, og hakket mer nerdete er Channel 9. Dette er (en av?) MSDN (Microsoft Developer Network, WIKI) sin(e) "kanaler". Det er ingen faste sendinger, men normalt legges det ut en ny video på ca. 30 minutter hver dag. Disse inneholder demonstrasjoner, intervjuer med folk som jobber (hovedsaklig) hos Microsoft. Det er relativt vanlig at de ansatte tegner på whiteboard, og forklarer hva de jobber med, hvordan ting fungerer og henger sammen osv.

Hvor detaljert disse videoene er varierer veldig, men mye av det er (nesten) for noen og enhver. De fleste sendingene er det mulig å laste ned, foruten at de kan streames rett fra nettsiden. En god nerd (som meg) laster selvfølgelig ned og har liggende flerfoldige gigabyte med filmer. Sjekk ut filmarkivet ved å velge "Videos" øverst på siden. De første 5 minuttene av denne er definitivt verdt en titt for alle som liker store, tøffe, mandige maskiner.

Bakgrunnen for denne "artikkelen" var derimot romfergen Discovery. Personlig har jeg ikke sett så alt for mye interessant i avisene om turen, jeg fant derfor ut at jeg skulle sjekke NASA sine egne nettsider. NASA har 3 egne tv-kanaler, dog, de sendes via digital satellitt så vidt jeg vet. De analoge sendingene er neppe tilgjengelig for oss i Europa. Heldigvis har vi som ...

Hah! Flere enn Tor kan lage konkurranser om jobbrelaterte ting. Så her kommer en rekke spørsmål om ting man ikke trenger å vite, men som enkelte faktisk vet.

1) Du har satt deg for å lappe plastbåten din. Det er en standard glassfiberstøpt båt. Glad og fornøyd har du smurt på polyester og lagt på ny glassfiber lagvis. Du har tilsatt riktig type herder i polyesteren, og siden det er litt kaldt ute, har du bestemt deg for å tilsette 5% i stedet for de mer vanlig 2%. Dette for å redusere herdetiden, som ville ha blitt uhyre lang med den temeperaturen du jobber i. Likevel, til din store forskrekkelse oppdager du at polyesteren ikke herder. The shock! Hva er feilen?

Digresjon: Her en dag kom det inn to briter og snakket om "Do you have any polyester?" Jeg viser de polyesteret og så begynner den ene å snakke til kameraten sin: "Yes! That's the stuff! That's the stuff I'm talkin' about. Oh! And that's the hardener? Yes, that's the stuff! Oh, I see you have fiberglass. Yes, that's the stuff! That's the woven stuff. Come here and I'll show you the stuff that I was talkin' about. This is the good stuff." Så, til meg igjen: "And, do you have any gelcoat filler" Jeg viser ham gelcoatsparkel og han tar av på nytt, på akkurat samme måte. Noe av det beste som skjedde forrige uke. Og kameraten hans greide, på merkverdig ...

Svaret er både ja og nei. Olje er naturligvis olje, men samtidtig er det forskjell på olje. På CNN når de snakker om oljeprisen er det ofte snakk om prisen på et fat "Brent crude". Det er altså olje fra Nordsjøen. Brent crude regnes som en light crude. Dette har med innhold av langkjedede og forgrende molekyler å gjøre, der en light crude har lavere viskositet enn heavy crude. Lav viskositet er altså lettflytende, høy viskositet er tungtflytende.

Dette fører til at light crude er enklere å håndtere enn heavy crude, fordi det er lettere å pumpe den og slikt. Det fører til at prisen på light crude ligger høyere enn prisen på heavy crude. West Texas Intermediate er generelt den høyest prisede råoljen, og ligger typis en dollar over Brent Crude, som igjen ligger en dollar over OPEC Basket, som er litt mer heavy saker.

Så da vet dere det.

Her kan du lese om et eksperiment om viskositet på Wikipedia. Veldig kort, og veldig interressant, jeg lover. Ingen vanskelige ord, og fine bilder.

-Tor Nordam

Da har jeg returnert fra Molde Kino, etter å ha sett hgtg eller hva man nå vil kalle den. Det var skuffende premiærestemning, med 512 av 538 (eller noe slikt) ledige plasser en halvtime før filmen startet. Det kom etter hvert til litt flere, men det ble neppe mer enn 50, med en forsamling domiert av unger og folk med snøftende latter.

Filmen i seg selv var grei, jeg likte den godt, og jeg er lite opprørt over at den hadde lite med boken å gjøre. Kanskje har jeg blitt voksen, kanskje er det noe annet siden Adams faktisk jobbet for å få laget en film, kanskje avvek den så absurd mye fra boken at det var greit fordi den ikke lot som den fulgte boken. Hvem vet. Det var i allefall brilliant casting og mykje løye. Anbefaler alle å se den.

Ellers synes jeg det er litt spennende at J.K. har blitt kåret til verdens 40. mektigste kvinne, men det er kanskje ikke så urimelig. Bok 6 solgte 9,6 millioner kopier første dag, og madamen selv har rodd inn ufattelige 2,5 milliarder. Sprøtt uansett hvilken valuta det er snakk om. Hvem kunne trodd at unger har så mye penger? Hohoho.

Jeg skjønner at pengene ikke ligger i å bli fysiker, slik jeg har trodd til nå. Men jeg er ikke sikker på om jeg vil bytte karriere allikevel. Jeg skulle likt å se J.K. lage et dommedagsvåpen, eller vinne en nobelpris. Nå finnes det jo ...

Som de fleste kanskje vet bruker fotografer som forventer kvalitet (men ikke nødvendigvis effektivitet) raw-filer. Kjapt forklart vil det si data direkte fra kameraets sensor. Dette er gunstig fordi det gir stor frihet i redigeringen, og fordi det er relativt plassbesparende.

De fleste digitalkameraer har et bayer-filter foran sensoren. Det medfører i korte trekk at hver photosite kun måler intensiteten til en farge, rødt, grønt eller blått. Senere blir denne informasjonen kombinert og man interpolerer og styrer og herjer, for å gi hver pixel alle tre fargene. Ved å ikke gjøre dette i kameraet slipper man å lagre 16 x 3 bits for hver pixel, man greier seg med 12 (eller kanskje 16 på de barskeste kameraene, det er jeg litt usikker på), samtidig som man ivaretar all informasjonen som kommer fra brikken.

Dermed må interpoleringen utføres på datoren, og det er det som gir den store friheten med raw. Kjempeflott, bare at det tar litt tid. Derfor skyter slasker som meg raw+jpg, og gidder meget ofte ikke å gjøre noe med raw-filene, men bruker bare sucky-kvalitet jpger. Men det er nå så.

Problemet med raw (bortsett fra dette med at det er tidkrevende, som synser Ken Rockwell syter om her) er at det ikke finnes ett raw-format, det finnes over hundre. Hver kameraprodusent har naturligvis sitt eget opplegg, og i tillegg er det forskjell på kameraene. Når mange i tillegg driver med snusk som å kryptere info i filene er det åpenbart at det oppstår bekymringer omkring man ...

Dette er egentlig ikke en ordentlig artikkel, men mer en ønskeliste over funksjoner vi vil ha med i neste utgave av programvaren.

- Sjekk mot cookies når artikler skal postes, slik at man ikke nødvendigvis får en smell når man timer ut av PHP-session.

- Timestampe alle artikler og ikke bare kommentarer slik at det er faktisk postetidspunkt som gjelder (men da hadde ikke denne litt skjulte posten vært mulig...)

- Fotoalbum

- Opplasting av bilder

- Semistatisk meny med link til sider slik som denne samt webadmin av toppmenyen.

- Feilfri versjon av RSS-strømmen.

- Ryddigere polls når alternativene er lange (skillelinjer, mindre fonter)

- Mulighet for kategorisering av artikler (denne muligheten er faktisk i databasen allerede :) men det fins ikke noe kode for den).

- "Helt fersk!" uten sluttparantes når ny kommentar er lagt opp

- Mulighet for artikler som bare innloggede brukere kan lese

- Comments_permitted-variabel

- Static_article-variabel

. Prioritering av artikler

- Kalendermulighet

- URL-parsing

- Holde rede på hva som er den sist leste artikkelen for hver enkelt bruker (cookie), slik at man automatisk føres til den første nye

- Events-kalender - slik at calcuttaguttabrukere kan si ifra til hverandre når det skjer spennende ting (ala underskog.no)

- Lagre hvilke tråder man har lest det siste på og ikke i cookie

Verktøy er spennende greier som enhver mann bør ha mye av. Og man bør ikke bare ha mye verktøy, man bør også ha kvalitetsverktøy. Jeg vil faktisk si at kvalitet er viktigere enn kvantitet, og at man dermed bør ta seg god tid når man skal bygge opp en verktøysamling.

Desverre er trenden nå om dagen at det selges mer og mer skrot, og det selges jo faen meg over alt. Tilogmed på gartneriene selger de slikt. BEST Tools er et eksempel på et slikt merke man ser over alt, og som, på tross av navnet, ikke er best. Det kan rett og slett virke som om denslags er i ferd med å ta over hele markedet.

Digresjon:
Det er fascinerende dette her med dyre ting og status. Det gir for eksempel status å ha dyrt hus. Det gir derimot ikke status å bruke dyr maling for å ta vare på huset. Folk som kjøper hus til 2,5 millioner blir furtne når de hører at maling kan koste 700 spenn for en tiliter. Dyr bil gir naturligvis også status. Dyre eikelister derimot, gir ikke status.

Etter ha tenkt litt på dette tror jeg jeg har kommet fremt til at rabatter også gir status. De fleste later nemlig til å være mer interessert i rabatten enn i prisen. Jeg ser for meg at det er slik at om man får store rabatter er man bedre enn de som ikke får rabatter. Jeg funderer på om jeg skal prøve ut dette ...