I Tores artikkel L33t H4x0r! presenterte han en flash-dings som viste stua hans. Jeg har lenge tenkt at det ville være en god ide å lage noe lignende fra kåken jeg nettopp flyttet ut fra i Trondheim. I dag mannet jeg meg opp og satte i gang, men innså raskt at det var stress, og bestemte meg derfor for å innta en holdning som sier at flash er noe nymotens drit, og at alt var mye bedre før, da det tok en og en halv dag å installere nettverksskrivere i DOS.

Men på et eller annet vis føler jeg at jeg må forevige eks-kåken min, så her presenterer jeg et 400-grader eller noe slikt bilde jeg har lagd i Photoshop, uten skalering eller annet juks.


Jeg anbefaler å klikke på bildet for større versjon. (Wow!)

Siden dette bildet er sammensatt av 12 bilder teller det som 12000 ord, og dermed er dette egentlig en fordømt lang artikkel, så jeg tror jeg stopper her.

-Tor Nordam

Jeg har lest ferdig tre bøker hittil i sommer. Idet jeg avsluttet den siste av dem i dag, innså jeg at jeg måtte fortelle dere hvor forskjellige de er. Det er jo som kjent forskjellige ting som gjør en bok lesverdig. Om jeg har lært noe denne sommeren er det at de forskjellige aspektene bør være tilstede i en og samme bok. Det er ikke nok med fart og spenning.

(I) The Last Samurai av Helen DeWitt
Dette er en fantastisk bok, og jeg vet at flere av dere har lest den. Min søster, som for tiden befinner seg på togreise nedover Europa -uten tv eller andre adspredelser- og som ellers heller vil se maling tørke enn åpne en bok, måtte etter heller skeptisk å ha begynt å lese denne boken innrømme at den når alt kom til alt egentlig var ganske god. Jeg var ikke overrasket.

DeWitt benytter seg av en heller utradisjonell fortellermetode. Boken åpner med at Sybilla forteller om sin far og hvordan han var smart nok til å vinne et stipend til Harvard som 15-åring, men ga det opp for å, som faren -en metodistprest- sier, "gi den andre siden en sjanse". Midt i fortellingen hopper hun imidlertid frem og tilbake mellom hvordan hun havnet i London og glimt inn i nåtidssituasjonen hvor det lille vidunderbarnet Ludo maser om å lære språk.

Det er mye språk i denne boken. Hver gang jeg leser den blir jeg inspirert til å ta fatt på et eller annet grammatisk ...

Hva skal man egentlig gjøre med folk som driver og sprenger andre folk? Det har etterhvert blitt klart at det har begrenset effekt å krige mot dem. Sammenlign antall terrorangrep utenfor midtøsten før og etter USA begynte å krige i Afghanistan, og jeg tror ikke du vil finne at det har blitt ferre. Skjønt man kan kanskje argumentere for at dette er i en overgangsfase, før man får drept alle terroristene, og mens de som er igjen er skikkelig sinte. Det virker imidlertid usannsynlig at man skal klare å drepe dem alle sammen. Selv ikke Tore vil antagelig greie det.

Bondevik sier at transportsikkerheten i Norge vil bli gjennomgått, akkurat som den ble etter bombingene i Madrid, og at han har tiltro til de som gjør disse vurderingene. Det er klart han har tiltro, men på tross av at dette sikkert er dyktige mennesker spørs det om man på fornuftig vis kan beskytte seg mot terrorangrep mot et stort offentlig transportsystem.

Undergrunnen i London frakter hver dag 3 millioner mennesker. Det er like mange passasjerer som passerer gjennom Gardermoen på tre måneder. Det er klart at undergrunnen vil miste all sin lettvinthet og effektivitet om man måtte møte opp tre kvarter før avgang for innsjekking og sikkerhetskontroll. På New York Times kunne man se et bilde, som slett ikke er fra Londons gater, men som viser en poilitimann på et tog i Chicago eller noe slikt, med kommentaren "Bevæpnet med en sub-machinegun patruljerer betjent et-eller-annet togene i Chicago" eller noe ...

Vits myntet på de av oss som har sett forsiden på Dagbladet i dag:

Pianomannen kan ha bodd i Molde hele tiden, inkludert da han egentlig var på et asyl i England, der han fortsatt er, selv om han bor i Molde.

Se likheten selv!




Ellers kan jeg fortelle at jeg hadde fine planer i dag. Jeg hadde tenkt å rydde i kåken, sorterere det fordømte flyttelasset, etterbehandle bildene jeg tok av maten til Evy, bake brød, vaske klær og legge meg tidlig. Jeg har greid å bake brød og etterbehandle bilder, men ellers har jeg feilet stort, og selv om jeg ikke har gjort alt jeg skulle greide jeg ikke å legge meg tidlig. Dårlige greier. Nuvel, jeg overfører alt jeg ikke fikk gjort i dag til i morgen. Da vil jeg dessuten føle preset en hel del sterkere, siden mor og far kommer hjem fra ferie på fredag. Jeg bør dessuten slå plenen.


Særlig det der med å slå plenen er urettferdig. Plen er jo det ultimate symbolet på etablerthet, og jeg kan ikke si at jeg gleder meg til den dagen jeg har en plen, men allikevel må jeg altså klippe en. Nuvel.

-Tor Nordam

Jepp, i dag igjen jobbet jeg overtid, men i dag ble det litt mer spennende enn i går. En truck fra en av våre naboer kom nemlig veltende ned til oss. Trucken, som var førerløs da ulykken skjedde, fikk fart ned en bakke, og veltet over en kant. Ingen personer kom til skade.

Da jeg kom til stedet tok jeg raskt kontroll, og sa med myndig stemme; "Vi må ringe brannvesenet. Det der er svovelsyre." Her pekte jeg på den blanke vesken som rant fra batteriet. Og når jeg sier batteri tenker jeg ikke på et AA-batteri. Jeg tenker på batteriet i en elektrisk truck, som gjerne veier 800 kilo, og består for det meste av bly og svovelsyre. Deretter tenkte jeg at saken stort sett var ute av verden, fordi brannvesenet sikker ville kontakte Falken, eller Falc som de kanskje heter nå om dagen, og fikse biffen.

Imidlertid lurte brannvesenet på om ikke vi hadde en truck som kunne løfte tungt, og det hadde vi. Jeg kjørte opp og hjalp brannvesenet med å rette opp trucken som hadde veltet, og deretter tok jeg likegodt og løftet opp hele den forulykkede trucken på trucken vår, og kjørte den dit den kom fra. Slik ble jeg altså den første på Malo som har kjørt truck med en truck på trucken.

Det er imidlertid en annen person på Malo som har en nesten mer imponerende rekord. Han ble nemlig den første (og så langt eneste) som har kjørt truck med et kirke-orgel ...

Som tittelen antyder så handler dette innlegget om atomkraftverk. Dette fordi Tor skrev noe som forskjellig kraft her en dag, og jeg ble litt oppgitt. Trodde bedre om Tor, men har nå tenkt å belære han litt om dette. Jeg kunne selvsagt skrevet det som en kommentar men følte at emnet var for viktig til å bare gjøre dette.

Grunnen til at jeg har tenkt litt på dette skyldes kanskje at jeg er ganske nærme et akkurat nå her på Kjeller. Det bekymrer meg litt, kunne ønsket å slippe slike irasjonelle impulser, men er nok litt påvirket av norske medier. Heldigvis har jeg evnen til å tenke rasjonelt og litt kynisk. Hvorfor kynisk? Vel det vil man kanskje forså om man gidder å lese hele artikkelen.

Jeg er overveldende for atomkraftverk, og det med en eneste gang. Mange snakker ting som " vi må sate på enøk og vindmølleparker, så lenge de ikke ser stygge ut, og mer penger til kollektivtranport" Vel vi må slutte med fjaseriet og innse at dette er for dårlig! Situasjonen er som alle burde visst meget stor sannsynlighet for at skadene vi mennekser har påført klimaet med vår CO2 forurensing ikke lar seg rette på. Om ikke noe drastisk skjer er vi i fare for å true store deler av menneksets sivilisasjon.

Fornybar energi er selvsagt best, men situasjonen er den at vi må gjøre noe nå! Og da hjelper det ikke å vente til fornybar energi virkelig er et alternativ. Når det er blitt det ...

De fleste har nok nå fått med seg at jeg jobber på et lager. Det som kanskje ikke har kommet frem er at dette lageret også fungerer som en slags butikk, det vil si at en vesentlig del av jobben min er å hjelpe kunder. Faktisk er det slik at kunder praktisk talt alltid har prioritet foran å ordne bestillinger. Det fører til at på dager med mange kunder, slik som i dag, blir det gjerne vanskelig å få gjort noe særlig, da man stadig må hjelpe kunder. Å bli kontiunuerlig avbrutt, selv om det selvsagt er umulig, på denne måten kan være nokså frustrerende, fordi man kan forsøke å være kjempeeffektiv, men allikevel ikke få gjort noe.

Det er veldig viktig å ikke la dette gå innover seg. Da får man bare dårlig mental helse. Når det stormer som verst er det viktig å tenke at når du er ferdig er du ferdig. Det er ingen som ringer til meg om kvelden og kjefter fordi de ikke har fått materialen sin. Det er ganske digg.

Men nettopp fordi man ikke får gjort noe på slike dager er det ofte på slike dager man må jobbe overtid. Det vil si, man må naturligvis ikke, ingen kan tvinge deg til det, men det har sine fordeler. Ikke bare blir man søkkrike, dallah dallah bills, og det kan jo være greit i Norge hvor en faddøl koster alle dine gryn, men det er slett ikke så stressende som man skulle tro. Etter ...

Siden denne spalten er så mye forsinket har det allerede blitt søndag. I dag skulle vi egentlig gå på Ystetind, fordi det er meget pent vær, men så oppdaget vi at det er masse snø der oppe. Vi slo vitser om skiene på ryggen og denslags, men det ble med vitsene. Prosjektet er derfor utsatt. I stedet presenterer jeg et bilde av meg som installerer rosinen i pølsa. Fotograf: Anders



Og et bilde av pølser på grillen, slik at alle skal få lyst til å grille.



Personlig skal jeg ikke grille, men mekke bil. Det var "inkvart med coila" på bilen til Tore som vi skal fikse. Egentlig var det ikke det, men jeg husker ikke hva han sa, og coilen er en ting det ofte kan være inkvart med.

-Tor Nordam

En gigantisk steinblokk har falt ned og sperrer E39 ved Aunes mellom Knarvik og Oppedal over Romarheimsdalen i Hordaland, i følge dagbladet.no.
Jaha?

Og hvor stor er så en gigantisk steinblokk?

- Steinen er enorm, på størrelse med et hus. Veien er fullstendig knust og asfalten er trykt minst fem meter ned i bakken. Det er helt umulig å kjøre forbi, sier bilist Jaran Nordstrand til Dagbladet.no.

Wow. Det er ganske stort. Bas Ottar Ahseim i Mesta liker å bruke mer presist språk, og sier den er rundt hundre kubikk. Han sier imidlertid ingenting om fasongen, som er en vesentlig opplysning. Vi får bare anta at den er tilnærmet kubisk, som en grov tilnærming, selv om det naturligvis ville vært mye mer interressant om den var f.eks. ti cm tykk, og 31,62277 x 31,62277 meter, og stod og sperret veien ikke ulikt den magiske barrieren som forhindrer deg fra å komme til Ganons Tårn i Windwaker.

Mesta er forøvrig det nye, morsomme, navnet på "the works"-delen av Statens Vegvesen, etter at det ble konkurranseutsatt. Det er altså de som faktisk bygger ting. Statens Vegvesen eksisterer fortsatt, men er nå bare en stabel med kontorister, som planlegger veier og legger dem ut for anbud, som altså alle kan gi. Ikke at jeg ser hvordan noen kan konkurrere med Mesta, men det er ikke min sak, jeg er ikke Høyre-politiker. Jeg bare lurer på om det man eventuelt sparer er nok til å dekke kostnadene til å ...

På jobb i dag overhørte jeg en mann som snakket om gasskraft. "Bygg et gasskraftverk på hver en knaus" sa han nesten, fordi han mente det ville gjøre oss til en storeksportør av elektrisitet, som ville erstatte kullkraft i europa. Dette er et vanlig argument for å hive opp gasskraftverk rundtomkring, men det er ikke fullt så enkelt.

En doktorgrad fra NTNU viser at bygging av gasskraftverk gir økning av CO2-utslipp på lang sikt. Om vi bygger et gasskraftverk på hver knaus vil vi produsere massevis av strøm. Det bidrar til lave priser, som igjen gir høyere forbruk, og mindre interresse for forskning på alternative energikilder.

Dernest vil jeg oppklare dette med atomreaktoren på Kjeller, og hva med Halden? Det er to atomreaktorer i Norge. En i Halden, som er stor, og som forsker på atomkraft og reprosessering, en på Kjeller, som er liten, som lager spennende isotoper til medisinsk bruk. Så vidt jeg har forstått er det ingen miljøvernorganisasjoner som ønsker å stenge den på Kjeller. Det er derimot flere som ønsker å stenge den i Halden fordi forskning på atomkraft bidrar til å videreføre bruken av atomkraft.

Hans Blix og Matteus sier "Atomkraft er jättebra", jeg sier "Atomkraft er jättefarligt, kanskje tilogmed farligere enn techno".

-Tor Nordam