I dag dumpet det en bok ned i postkassen min. Det kom ikke spesielt overraskende på meg, for jeg har ventet på den i noen dager. Den heter The Madwoman in the Attic og er skrevet av Gilbert og Gubar. Gilbert og Gubar er et begrep. Det skal uttales Gilbert-og-Gubar. Bak dette begrepet skjuler det seg to damer ved navn Sandra M. Gilbert og Susan D. Gubar. De er feminister. Mer spesifikt står de bak denne boken, som er en av de fremste eksemplene på tidlig feministisk litteraturteori. Ikke slutt å lese nå.

The Madwoman in the Attic åpner med ordene "Is the pen a metaphorical penis?", noe som i seg selv kanskje kan skremme potensielle lesere. Boken tar for seg hvordan kreativ skaperkraft har vært definert som maskulin av mannlige forfattere samtidig som den viser hvordan litteratur er med på å skape identitet i samfunnet. Jeg skal ikke forsøke å gjenskape Gilbert og Gubars argumentasjon. Jeg har prøvd før, og det går bare ikke. Jeg glemmer stadig sentrale poenger. Jeg anbefaler virkelig boken.

På grunn av at kreativitet har blitt så nært knyttet opp til maskulinitet, har ikke kvinner ifølge Gilbert og Gubar vært istand til å "skrive tilbake" slik menn har hatt muligheten til. De har blitt fanget i en falsk dikotymi: engel eller monster. Begge er utenfor normalen, som per definisjon er mannlig.

Digresjon: Det har vært sagt at hvite middelklasse-menn hverken har rase, kjønn eller klasse i sitt selvbilde. Her må også nevnes at det først ...

Sommerferien min begynte i dag klokken 12.23. Sommeren begynte ca en time senere, etter at jeg hadde vært en tur på Dromedar og drukket en kul cortado, som er akkurat det det høres ut som. Det er også "Endelig en iskaffe for deg som liker kaffe." Hmzk.

Men i dag er ikke bare den første dagen i sommerferien. Det er også den siste dagen jeg bor i leiligheten min på ekte. I morgen skal jeg jo dra, på den ene eller andre måten, og når jeg kommer tilbake er det for å fylle bilen med stasj og frakte det bort. Derfor har jeg dokumentert leiligheten med masse bilder, og i neste uke tenker jeg at jeg poster en slik flash-dings som Tore hadde tidligere her, så kan vi alle se på den om tenke på de glade dagene på Byåsen. Akk, Bøckmanns vei, det blir lenge til jeg sykler opp deg igjen.

Apropos sykling, så har været i Trondheim vært ekstremt skiftende i dag, så jeg føler meg veldig usikker på hvordan det blir i morgen, skjønt meteorologene later til å være sikre på at det blir kaldere, våtere, og med vind fra sørvest, som er omtrent den veien jeg kommer til å sykle. Se været i Møre og Romsdal, og Sør-Trøndelag. Akkurat nå viser det at det kommer til å regne jevn i morgen, men det blir oppdatert etterhvert, så vi får følge med.

Men nå skal jeg gå å lalle om kjempekort tid. Jeg poster min avgjørelse om sykling så snart den er fattet. Natti-natt.

-Tor Nordam

Var det ikke det jeg tenkte. Jeg burde holdt kjeft om hele disse sykkelgreiene. Det hele er jo åpenbart et mandighets-stunt, og nå ender jeg altså opp med å miste mandighet i Eivinds øyne, fordi jeg opprettholder det jeg alltid har sagt om værforbehold. Er det ikke typisk. Jeg mister altså mandighet, til tross for at jeg sier "Hvis det er oppholdsvær prøver jeg å sykle til Molde", som er langt mandigere enn å si "Uavhengig av været slasker jeg rundt i Trondheim til jeg finner det for godt å ta buss til Molde." Det jeg sa var jo faktisk "Det er en viss sannsynlighet for at jeg prøver å sykle til Molde, og avgjørelsen er ikke i mine hender." Jeg er ikke sikker på hvor mange døgn med nedbør vi har i året her i området, men jeg tipper det er under halvparten, særlig om man tar hensyn til sesongvariasjoner.

Ellers kan jeg fortelle at jeg syklet til skolen i dag, og da jeg var kommet omtrent halvveis begynte det å komme kaldt vann inn på ryggen min, på et lite område ca ved min høyre hoft. Det er ekstremt ubehagelig når man stort sett er varm og comfy, og så sniker det seg inn noe kaldt vann på den måten. Og litt senere kom det jammen ned i nakken min også. Æsj og fysj. Det er ikke særlig aktuelt å være utendørs i 18 timer under slike forhold, og det har ikke med utfeiging å gjøre, det har ...

Svovel er et spennende stoff. Det er grunnstoff nummer 16, som plasserer det i andre periode, og i samme gruppe som oksygen. Det betyr at det har to valenselektroner, altså kan det binde seg til to andre atomer. Svovel utnytter denne kjekke muligheten til å henge ut med likesinnede, og svovel er faktisk det atomet som har lettest for å lage lange kjeder, nest etter karbon. Den vanligste formen av svovel, de der gule greiene som de fleste kanskje har sett på skolen en gang, består faktisk av ringer med 8 svovelatomer. Svovel kan også ha andre sammensetninger, men det er ringer det går i. Ringer med mellom 6 og 20 atomer er kjent, og man antar det finnes større ringer. Slike forskjellige molekylære former av samme grunnstoff kalles allotroper.

I bindinger med andre atomer kan svovel også danne kjeder. Man kan f.eks. ha

HS-(S x N)-SH

Der N kan være mellom 0 og 20. Det vil altså si en lang rekke av svovelatomer med en HS-gruppe på hver ende. Det later til å være en greie dette med svovel og 20. Lurer på hvorfor.

Fun fact:
Hår består av lange proteinkjeder, som er krysslinket med svovelkjeder bestående av to svovelatomer. Trikset med permanent er at man putter noe greier oppi håret som bryter disse kjedene. Når man så former håret, f.eks. ved å montere slike krøll-ruller i det, vil man faktisk flytte på proteinkjedene i hårstråene i forhold til hverandre. Så skyller man, og hiver ...

I dag er det som alle vet Sveriges nasjonaldag, også kjent som Svenska Flaggans dag. Da bakgrunnen for Sveriges feiring er litt mindre kjent enn Norges, så tenkte jag at jeg skulle fortelle litt om hva som vi egentlig feirer der på andre siden av grensen.

Altså, i 1983 ble det besluttet at 6. juni skulle være Sveriges nasjonaldag, til minne om at Gustav Eriksson Vasa ble valgt til konge på denne dag i 1523 (Jepp, vi velger konger i Sverige også). Vasa (som først fikk det tilnavnet etter sin død) kastet ut de invajonssultne danskene, ledet av selveste Christian den andre som ikke var fornøyd med Norge og Danmark, men ville ha Sverige også. Dette var populært i Sverige, og Gustav ble konge.

I tillegg Innførte Sverige ny grunnlov i 1809, basert på maktfordelingsprinsippet, og også dette skjedde den 6. juni. Vi har altså to ting å feire.

Selv om 6. juni ikke ble offisiell nasjonaldag før i 1983, har Svenska flaggans dag blitt feiret siden 1916, og vi er dermed ikke helt tradisjonsløse på denne nasjonaldagsfronten.

Nytt av året er at 6. juni er en helligdag i Sverige, og jeg har en helt personlig mistanke om at dette skyldes at man i jubileumsåret for unionsoppløsningen ser til Norge for friske innspill. Dette med massive oppvisninger av nasjonalisme er jo slikt som Norge er flinke til.

Dessverre er ikke stemningen like god overalt i Sverige. I Stockholm marsjerte rundt 800 nynazister i tog, iført t-skjorter med tekster som "Vi ...

I dag tenkte jeg at jeg skulle mimre litt fra videregående. Det var en fin tid. Ikke bare bodde jeg hjemme og hadde jobb, og dermed relativt sett uendelig mye penger, men skolen var også en breeze. Dette med obligatorisk oppmøte var jo litt ukult, men det var ikke værre enn at vi fant på tull og tøys bakerst i et hjørne i de kjedelige fagene. Særlig i tredjeklasse hadde vi det fint, med kvalitetslærere i matte, fysikk og kjemi. Når jeg tenker tilbake fremstår videregående som en utrolig behagelig periode.

Sannheten var naturligvis ikke fullt så bra som jeg skal ha det til i ettertid. Jeg var f.eks. ikke spesielt glad i 2MX, og jeg syntes nok også det var litt i overkant mye fjas vi skulle lære oss i norsk. Men i det store og det hele hadde vi det ganske fint.

I begynnelsen av videregående husker jeg jeg pleide å ta buss til skolen. Det var liksom bare slik man gjorde. Alle tok buss til skolen. Men etterhvert, på våren i førsteklasse tror jeg det må ha vært, droppet jeg hele denne buss-greia til fordel for å gå. Selv om det naturligvis tok mye lengre tid å gå enn å ta buss opplevde jeg det som mindre stressende, fordi jeg ikke var så bundet til at jeg måtte være på dette fordømte busstoppet til en bestemt tid. At jeg måtte stå opp tidligere var ikke et problem, fordi jeg på denne tiden fortsatt var avisboy. Jeg ...

Jeg satt og leste i Hagakure da jeg kommer over denne teksten:

"There is nothing that we should be quite so grateful for as the last line of the poem that goes, "when your own heart asks."* It can probably be thought of in the same way as the Nembutsu, and previously it was on the lips of many people.

Recently, people who are called "clever" adorn themselves with superficial wisdom and only deceive others. For this reason they are inferior to dull-witted folk. A dull-witted person is direct. If one looks deeply into his heart with the above phrase, there will be no hidden places. It is a good exdaminer. One should be of the mind that, meeting this examiner, he will not be embarrassed."

*Dette diktet er et Gosen waka shu som går slik:

"To tell others that / It is a rumor / Will not do. / When your own heart asks, / How will you respond?"

Jeg anbefaler alle de som ikke har lest Hagakure å lese den. Til dere som er skeptiske; har dere vurdert å lese Trist som faen? I så fall er Hagakure et bedre valg, og oppbyggingen ligner ganske mye, med tanke på at det bare er en rekke små historier, men i motsetning til Behns bok, får du her i tillegg visdomsord.
Boken kan kjøpes her. Ellers så går det helt sikkert an å låne den av en eller annen.

Søndag, ikke noe håndfast, bare en kjapp liten dings. Jeg blåste en lang marsj i det Tore sa om at vi kanskje ikke burde ha calcuttagutta-stasj, så jeg gikk like godt hen og registrerte en shop på cafepress. Den kan du se her:

www.cafepress.com/calcuttagutta

Foreløpig bare ett produkt, som jeg lagde for å ha et eksempel, men det er latterlig lett og lage flere. Bare send meg .png filer med ønsket design, så smekker jeg opp.

Greia med dette er at det er helt gratis å drive på slik, fordi cafepress får dekket sine kostnader i minsteprisen. Vi kan sette prisen høyere hvis vi vil, og da får i såfall jeg en sjekk i posten med overskuddet fra tid til annen, men siden det sikkert er hovedsaklig vi som kommer til å kjøpe ting derfra ser jeg ingen grunn til å forsøke å dra inn noe cash på dette. Det kan vi eventuelt forandre på når vi har blitt store og slemme med flere millioner lesere.

-Tor Nordam

Det finnes mye spennende skrot man kan få kjøpt på internett, men det finnes også mye dårlig skrot. Følg med, mens calcuttagutta forteller deg hva du bør kjøpe, og hva du bør styre unna.

Cafepress.com er et sted som selger ting for deg. Har du en ide til stasj du vil selge, men synes det er litt drastisk å investere i din egen koppefabrikk? Da er dette antagelig stedet for deg. Praktisk talt alle mindre nettsteder med eget merchandise selger sakene sine gjennom Cafepress. Jeg går ut fra at det er forholdsvis billig å få dem til å lage ting, også får du forholdsvis lite av overskuddet fra salget.

Wotmania er et eksempel på et sted som selger stasj gjennom Cafepress. Utvalget er ikke verdens største, men det de mangler der tar de lett igjen i stilrenhet. Sjekk ut denne f.eks. Veldig kul, kun kort tekst, ingen logo eller noe annet tullball. Jeg har selv eid to slike, men har nå knust begge.

Et annet eksempel på folk som selger gjennom cafepress er rightwingstuff.com. Når du er er ferdig med å være sjokkert over at dette faktisk later til å være ekte høyre-dingser kommer du sikkert til å oppdage at det finnes mye festlig her. Denne eller denne til dømes, men se litt nøyere, så ser du at det er er en logo med url og greier på baksiden. Ikke særlig kult i det hele tatt. Spesielt ikke for høyrehendte, for når man drikker av denne er ...

Da er det altså fredag kveld, og jeg sitter på skolen. Det er bare jeg og en siv.ing. som aldri sier noe på lesesalen, for alle andre har gått hjem. Nede hos Torgar sitter han og Kristian og kanskje noen til og godter seg med at de er ferdige, og på plassen til Jørgensen henger det en lapp (som jeg har hengt opp) der det står "Ute til sommerferie". Huff så deprimerende? Neida, faktisk ikke. Kvantemekanikk, som mine to siste eksamener handler om, er utrolig spennende, og jeg tror jeg begynner å få grepet på det.

Kvantemekanikk har det vært skrevet en del om her tidligere, hovedsaklig her, men også litt her. For å prøve å si noe bittelitt mer seriøst om det, så dreier det seg om ting som er små, og dette med uskarphet. De fleste husker kanskje noe om Heisenberg og hans usikkerhetsprinsipp, som sier at du aldri kan vite farten og posisjonen til en partikkel nøyaktig på samme tid. Derfor regner man med sannsynligheten for å finne partikler her og der, fordi det er det eneste man vet. Ganske spennende. Jeg siterer fra Griffiths[1]:

Unlike Newton's mechanics, or Maxwell's electrodynamics, or Einstein's relativity, quantum theory was not created - or even definitively packaged - by one individual, and retains to this day some of the scars of its exhilirating youth. There is no general consensus as to what its fundamental principles are, how it should be thaught, or what it really "means." Every ...