Dere kjenner vel alle til historien om den barmhjertige samaritan. De regnes av religionsvitenskapen som en jødisk sekt, men det er usikkert når bruddet med jødedommen skjedde.

I 722 før vår tidsregning erobret assyrerne Nordriket (Israel var delt i to) og hovedstaden Samaria. Som var vanlig på den tiden, medførte erobringen store omplasseringer av folk. Dette førte til sykretistiske tendenser (vet du ikke hva synkretisme er, har du ikke lest den forrige artikkelen min godt nok), men det står ikke noe sted at disse menneskene er samaritanere, og samaritanene benekter det. Retningen regnes da heller ikke som synkretistisk av religionsvitenskapen.

Deres egen fremstilling sier at det var et skisma mer enn 1000 år før vår tidsregning da Eli, en yppersteprest, forlot helligdommen på Garisim ved Naublus og opprettet av en ny helligdom på Shilo som deretter ble etterfulgt av Jerusalem (legg merke til hvordan de plasserer sin helligdom som den opprinnelige. Det er jødene som er utbryterne, ikke samaritanene).

Samaritanene hevder at de nedstammer fra to av Josefs sønner (jødene hevder å nedstamme fra Josef og hans elleve brødre - alle sønner av Jakob som også fikk navnet Israel). Frem til 1700-tallet fantes det også en yppersteprest-slekt som angivelig nedstammet fra Aron (Moses' bror),

Dagens jøder nedstammer fra to av de tolv stammene. De andre ti omtales som Israels ti tapte stammer og det finnes mange som har forsøkt å bygge videre på dem (mormonerne gjør for eksempel store ting utav det). De forsvant angivelig med Nordriket. Det er mulig at ...

I dag hadde jeg min tredje av fem eksamener. Denne gangen var det i fysikalsk kjemi II, som dere kanskje husker jeg endte opp med å ta. Reidar Stølevik ringte meg jo faktisk for å overtale meg til å ta faget, og da kunne jeg ikke gjøre annet. Og det har forsåvidt vært interressant, så jeg angrer ikke. Eksamen var også helt grei, selv om den kanskje var bittelitt stor. Like før oppgavene ble delt ut sa jeg til han andre som tar faget (vi er bare to) "Jeg håper Stølevik har husket å tilpasse eksamen til fire timer". Det er nemlig blitt lagt opp til flest mulig fire-timers eksamener, for da kan man kjøre et sett fra 9-13 og et sett fra 15-19. Og da jeg fikk delt ut eksamen så jeg straks at han hadde tilpasset eksamen. Han hadde nemlig tatt tipex, og strøket over der det stod 9-14 og skrevet 9-13 i stedet. Men det gikk altså greit, med et kvarter til overs.

Ellers har dagbladet lansert en ny sportsdings, både med sportsbilag flere dager i uken, og egen sportsnettside, på sport.no. Når vi i tillegg vet at de skal bruke mindre plass på kultur og nyheter og sier opp journalister i søkk & kav betyr jo det at dagbladet ligger an til å bli en skikkelig knall-avis. Kanskje den blir like stor som VG på sikt. Mmmm, jeg gleder meg. I mellomtiden skal jeg lese kvantemekanikk for alle penga, for det har jeg to eksamener i ...

Lenge siden sist, så jeg hiver opp en ny matspalte. I dag: Pizza. Og ikke slik omstendelig pizza det tar lang tid å lage. I dag snakker jeg om slik pizza som tar 25 minutter inkludert steking. Vi begynner med å lage bunn. 1 dl vann, 2,5 dl mel, litt olje, litt salt, litt gjær. Elt til en klump.


Sett deigen til side, sett på ovnen på 250, og finn frem det du skal ha på. Kjøtt av noe slag, tomatpuré, løk, oregano, tomat og ost er bra. Selv liker jeg godt skinke av typen pæreskinke.


Når du er ferdig å kappe opp det som skal oppå kjevler du ut deigen passe tynn. Noen liker olivenolje på bunnen. Smør på tomatpuré og sleng på det som skal slenges på, i den rekkefølgen du liker. Ost på toppen er ganske klassisk, men hvis du bruker tomatskiver er de også fine å ha øverst, og det samme gjelder pæreskinke (eller lignende), som får en lekker crispy overflate og litt barsk smak.


Det som er viktig å passe på når man steker pizza på relativt høy temperatur er tiden. I dag stekte jeg pizzaen i 8 minutter, og det ble bra. Den kunne kanskje stått litt til, men ikke mye. Vi snakker om små marginer, og forskjellen på et hærlig mesterverk og knekkebrød med kull på er bitteliten.


Og det var det. Tar omtrent like lang tid å lage som grandis. Serveres med øl, vin eller noe annet, og kanskje rømme. Jeg sier som Burnout:

The good shit man, oh yeah

-Tor Nordam

I dag var det ikke en dompap utenfor vinudet mitt. Det var derimot noe helt annet, men jeg vet ikke hva. Det lignet litt på en dompap. Den hadde rødt bryst, men Camilla sa den hadde for brun rygg til å være en dompap. Hun visste heller ikke hva det var, men lot ikke det hindre henne i å le av meg fordi jeg trodde det var en dompap.

Ellers er det lite spennende å melde, men jeg melder allikevel. Dagen i dag har jeg stort sett fylt med å lese fysikalsk kjemi, som jeg har eksamen i på torsdag. Det går antagelig fint. Fysikalsk kjemi er ikke så tricky som f.eks. Arne Brattås - Kvantemekanikk. Det blir fra tid til annen litt knappe artikler nå om dagen, men det er en naturlig konsekvens av at jeg sitter lenge på skolen, og er skadet i hodet når jeg kommer hjem.

På vei hjem i dag syklet jeg dessuten innom Romolslia og Flatåsen, for å trene litt. Hvis det er pent vært akter jeg nemlig å sykle til Molde den 10. juni, og da er det greit å være i god form.

Romolslia var et utrolig skummelt sted. Det var det ville opplegget med gress overalt og små hauger og slikt, og smale, asfalterte gangstier med småbarnsforeldre og barnevogner og denslags, og jommen hadde de ikke et grendahus også. Rolia Grendahus stod det på skiltet. Og skiltet var laget av en slik saget tømmerstokk med bark på. Villmarkskpanel kalles det forresten.

Jeg syklet også innom Flatåsen, men det var det ikke noe spennende å se, også luktet det litt rart der.

-Tor Nordam

Jeg satser jo på å bli religionsviter, men jeg ser at ingen av mine artikler her har så mye som streifet temaet. Det har jeg tenkt å gjøre noe med. Og jeg begynner med mine favoritter, jezidene. Det er ikke så fryktelig mange av dem (totalt rundt 300 000), og de er ikke så godt likt overalt, men jeg liker små rare grupper med mennesker.

Jezidene regnes som kurdere (skjønt de er ikke helt enige i det), og religionen kalles jezidisme, men det er vanskelig å trekke opp noe skille mellom religionen og folkegruppen. Dette skyldes kanskje først og fremst at de er endogamiske. Det vil si at de bare gifter seg med folk innenfor sin egen gruppe.

De holder først og fremst til i Nord-Irak, litt nord for Mosul. Dagfinn Rian, min foreleser i temaet minoriteter i Midtøsten og definitivt den beste foreleseren jeg har opplevd (Jeg anbefaler å stikke innom en av hans forelesninger, selv om man ikke tar fagene hans. Vi har jo allerede fastslått at alle kan forstå mine fag uten noen særlig forkunnskap, og vi snakker her om en mann som åpnet en forelesning ved å sitere åpningen av Johannesevangeliet på gresk. Etter hukommelsen.) fortalte like etter begynnelsen på den amerikanske innvasjonen av Irak hvordan han hadde sett folk i Mosul peke opp mot det området hvor jezidene holder til og si at det var der amerikanerne burde slippe bombene sine.
Det er som sagt ikke alle som liker jezidene. Det er flere grunner til ...

Da har jeg akkurat sett ferdig Return of the Jedi. I går så jeg Empire Strikes Back, og i forigårs så jeg A New Hope, som man åpenbart ikke lengre kan slippe unna med å kalle Star Wars. Skam på dem som bestemte at det bare skulle stå Star Wars på coveret på video-boks-versjonen. Men det jeg tenkte å skrive litt om er mitt nye syn på Luke. Luke var jo helten i gamle dager. Han kunne å bruke kraften, han bygde sitt eget lyssverd, han var litt av en pilot og greier og greier. Skikkelig imponerende.

Men det var altså før. Nå har jeg jo sett episodene 1-3, og sett hvordan det egentlig skal være. For det første er man for gammel til å trenes som jedi hvis man er fem år eller noe slikt, og man blir ikke Jedi Knight før man er noe slikt som 25. Og hva gjør Luke? Han stikker på sommerleir hos Yoda i to uker, og så løper han rundt og kaller seg Jedi? Og som om ikke det var nok har han ikke hørt om kraften engang før han er sikkert 20. Mace Windu ville fått krupp.

Og hva er det med denne ultra-intrikate planen om å la R2-D2 (eller artoo-deetoo som han kalles på starwars.com) ta hånd om lyssverdet når han drar for å befri Han Solo? Kunne han ikke hatt det i lomma, og så når Jabba nektet å gi ham Solo kunne han tatt det frem og drept ...

I dag morges, i stedet for å dra på skolen tidlig slik jeg burde, endte jeg opp med å se ekstramateriale på Star Wars - Attack of the Clones. Jeg så blandt annet en dokumentar om animerte karakterer, som var interressant og morsomt ("So far, only one of our digital characters have been injured"). Men jeg har tenkt å tenke ting om i dag er slettede scener. For saken var den, at i kommentarene før hver slettede scene sa Lucas og to andre menn omtrent hver gang, at denne scenen var veldig fin, og vi likte den godt, og den ga bakgrunnsinformasjon og bygde opp karakterene, men var ikke så viktig for historien. Den driver ikke filmen fremover. Vil egentlig publikum vite dette?

Jeg kan naturligvis ikke snakke for hele publikum, men jeg vil i allefall vite dette. Jeg er faktisk så glad i bakgrunnsinformasjon at jeg brukte en del tid på å lese ting på starwars.com i dag. Og jeg valgte tilogmed "expanded universe". (For den som ikke pleier å lese ting om ting på starwars.com kan jeg fortelle at "movies" betyr at du får informasjon som kan settes sammen fra filmenen, mens "expanded universe" betyr at du får informasjon også fra bøkene, og sikkert spill og denslags. Alt offisielt materiale. Så hvis du slår opp på Han Solo kan du enten få vite at det siste vi vet om han er at han lot til å ha en ting for Leia, eller du kan få vite at ...

Da var altså enda en eksamen ute av veien. Kvantefysikk i dag, det andre av tre kurs om emnet. Ikke helt tilpasset overgangen fra seks til fire timer tror jeg, men ellers kurant. Bare tre igjen. Ellers har jeg sett starvars i dag, og det var gøy. Veldig fint. Best å gjennomføre et starwarsmaraton mens den fortsatt går på kino. Film 1 og 2, så 3 på kino, og så hjem og spise taco og se de tre siste. Mmmmm.

In other "news" var det på dagbladet.no i dag et intervju med en fyr som ble sint på NASA, fordi de vil holde verdensrommet for seg selv, så han bygde sin egen rakett, og døde nesten, og 13200 folk har betalt 190000 dollar for en bilett til rommet, selv om ingen har bygd dingsen som skal ta dem dit.

Dette med romturisme er fascinerende greier. Jeg kan faktisk ikke fatte hva i alle dager man skal der oppe. Det er greit nok at det ville vært spennende å dra til månen, men er det egentlig så utrolig spennende å bare reise opp en tur, og så ned igjen? 100 km er vel noe sånt som ti ganger høyere enn en vanlig flytur.

For en tid tilbake så jeg en fyr på Discovery, som ikke kunne skjønne hvorfor ikke romturisme hadde tatt av. Det har seg jo slik at det gikk relativt kort tid fra den første flygningen og til komersiell flygning var vanlig, men det er jo 50 år ...

Jeg må bare være brutalt ærlig, og si at jeg akter å være litt knapp i dag også. Jeg har nemlig eksamen i morgen, så jeg skal legge meg om ikke så sinnsykt lenge. Jeg har akkurat kikket over en tidligere oppgave, og sagt meg fornøyd, så nå har jeg sprettet eksamens-øllen. Det sa nemlig Kolbenstvedt. At det kunne vært lurt å drikke en øl og slappe litt av kvelden før en eksamen. Men ikke mer enn en, for det hadde han gjort en gang, og da hadde vært smilende og glad på eksamen, og vært tidlig ferdig, og følt at livet var herlig, men så viste det seg at han hadde hatt bittelitt svekket dømmekraft, og mye av det han skrev var skrot. Så bare én.

Dagens øl er forresten en Frydenlund Bayer.

Det minner meg på i sommer, da Jørgen og jeg gikk hjem fra jobb, og skulle kjøpe mat og drikke til Anders og oss selv. Vi kjøpte vel noe pizza og greier, og Anders sendte melding og sa han ville ha Cola, men vi kjøpte bare Bayer. Og når vi kom hjem, og han sa "Colaen da?", så sa vi "Helvete. Du får drikke bayer som en mann." Så fortalte vi dette til Tore, uten at Anders visste at vi fortalte det til Tore, og da Anders sendte melding til Tore for å be han kjøpe Cola sa Tore "Helvete. Du får drikke bayer som en mann."

Ellers håper jeg på pent vær i morgen. Hvis ...

Min kjære far var i går i Trondheim på et eller annet seminar, men han tok seg tid til å møte sin kjekke sønn ved hotellet. Jeg, min far og en han kjente satt ute i solskinnet og koste oss med noen glass øl. Vi snakket om forskjellig ting, men tilslutt nevnte kameraten til min far litt historiske fakta som han nettopp hadde hørt og som var aktuelt siden vi satt der med øl i hånden.

Det hadde seg slik at før i tiden var hver gård i Norge (eller Trøndelag, husker ikke) forpliktet via lov til å brygge sitt eget øl. ”Aha” tenker du, ”de var en gjeng med alkoholiserte slasker før i tiden”, men du har bare delvis rett. Kostholdet var nemlig veldig salt, på grunn av konservering og slikt. Derfor trengte man noe drikke til maten og vanlig vann var ikke til å stole på. Den var som oftest uren og skulle man drikke mye av det ville man fort havne i grava. Øl, derimot er ganske ideelt for folk å drikke. Fordi alkohol, selv i små mengder, dreper bakterier og prosessen for å lage ordentlig øl bør være rimelig renslig for at man i hele tatt skal få det til.

Ser for meg slagord på den tiden som låt ”Bekjemp pesten! Drikk meire øl!”, men tror heller den gikk sånn ”Du dør ung uansett, øl dreper depresjonen”. En ting er i hvert fall sikkert og det er at være forfedres ølvaner har gjort at vi i dag kan nyte noen halvliter uten å daue eller bli permanent alkis, noe jeg setter stor pris på. Så drikk en øl, smil og tenk på hvor mange liv den har reddet.