Jepp, vi har vel alle hørt sangen til Chef, i Southpark, ""chocolate salty balls". Jeg har lekt en stund med tanken på å forsøke oppskriften hans, og nå tror jeg faktisk jeg skal gi det en go. For å tyne to spalter fra dette prosjektet presenterer jeg lyrics, oppskrift og noen tanker omkring denne i dag, og i morgen blir det Matspalte!!!!

Sangteksten går som følger:

Two Tablespoons of cinnamon, and 2 or 3 eggwhites
Half a stick of butter, meeeelted..
Stick it all in a bowl baby, Stir it with a wooden spoon
Mix in a Cup of Flour, you'll be in heaven soon
Say everybody have you seen my balls?
They're big and salty and brown
If you ever need a quick Pick-me-up
Just stick my balls in your mouth!
Ooh, suck on my chocolate salty balls,
Stick em in your mouth and suck em!
Suck on my Chocolate Salty balls
they're packed full of vitamins, and good for you,
So suck on My balls!

Quarter cup of unsweeted chocolate, and half cup of brandy
Then throw in a bag or two of sugar, and just a pinch of vanilla
Grease up the cookiesheet, cos i hate when my balls stick
Then Preheat the oven to 350°, and give that spoon a lick
Say everybody have you seen my balls?
They're big and salty and brown
If you ever need a quick Pick me up
Just stick my balls in your mouth...
Suck on ...

Da nærmer det seg med versjon 1 av programvaren. Fint om dere kikker på http://www.velbon.org:8080/avisCMS/index.php og kommer med tilbakemelding om det er noe som ikke faller i smak. Den største endringen siden sist jeg postet her er antakelig en samordnet basic-stilart for hele greia (så per nå fungerer ikke de andre stilene særlig bra, de må fikses opp), og mulighet for profilbilde. Det er et par småting som må ordnes før alt er helt klart, og før vi kan begynne på www.calcuttagutta.com skal jeg skrive programmet for å overføre alt vi har skrevet her til vår egen database, men i mellomtiden tar vi veldig gjerne imot feedback.

En litt annen sak. Jeg så comment #2 på Camillas post under her, og det fikk meg til å lure på hvorvidt vi skal kreve at folk er innlogget for at de skal kunne kommentere? Alternativ B, som egentlig er helt kurant, er at adminer - dvs minst jeg, Tor og Anders i første omgang - kan slette usakelige kommentarer på flekken. Det er kanskje greiere enn å gjøre det vanskeligere å kommentere i det hele tatt - jeg er så ofte innom her likevel... ;) (Og på vår egen side slipper vi den irriterende "This post has been deleted.."-meldingen som henger igjen.)

I dag kom det nyeste economist-nummeret, og jeg kastet meg selvsagt straks over det. I den forbindelse kom jeg over en artikkel som het "your woman or your rooster?", en tittel jeg må medgi gjorde meg nysgjerrig.
Den handlet om noen heller uheldige straffelovsbestemmelser i South Carolina, hvor man den samme uken stoppet et lovforslag som ville ha økt straffene for konebanking, samtidig som man lot passere en som gjorde hanekamper til en forbrytelse (det man på godt norsk kaller en "felony"). Konebanking er bare det man kaller en "misdemeanor" (omtrent på linje med en parkeringsbot). Feminister og enkelte andre er selvsagt ikke helt fornøyde, særlig med tanke på at staten har (et av) landets høyeste statistikker på drap av kvinner i forbindelse med mishandling i hjemmet. Det er her economist trekker inn denne mannen, John Graham Altman.

De aller fleste republikanere i South Carolina later nemlig til å innse det uheldige i denne sammenstillingen av lov-bestemmelser og har gått inn for å la den passere i en ny behandling. (Det nye foreslåtte lovforslaget vil gjøre det til en "felony" å slå kona ved tredje gangs overtredelse. Sammenlign med hanekampen). Men ikke John Graham Altman.

Denne mannen var sentral i undergravingen av høyere straffer for konebankere. Han erklærte at kvinner som ble slått ikke burde dra tilbake. Så lett er det jo. Deretter sa han til en kvinnelig reporter som spurte ham hvorvidt han virkelig mente at en hanes liv var mere verdt enn en kvinnes: "You're not very ...

Jepp, om litt over en uke kommer det japanske keiserparet på besøk til Norge. De skal herje litt rundt i Oslo naturligvis, men de skal også en tur til Tronheim. På programmet står spasertur fra Britannica Hotell til Nidarosdomen, omvisning i domen, litt rundtomkring, lunsj i realfagskantina og tur til Ravnkloa fiskemarked. Når det gjelder besøket i Realfagbygget tenkte jeg at det ville være en gyllen anledning for meg, som liker å leke pressefotograf. Kort vei til jobb, og masse steder å knipse fra.

Men så kom jeg over denne siden, som sier at man må søke om akkreditering innen onsdag. Jeg regner med at det betyr at man må søke hvis man ønsker å være med i følget som pressemann, men jeg tok ingen sjanser, så jeg søkte like godt, og oppga www.calcuttagutta.com som arbeidsgiver. Det betyr at hvis det hadde stått noe der som antydet hva vi egentlig driver med, ideelt sett før kontortid i morgen, så hadde jeg blitt dritfornøyd. Kanskje en link hit? Eller en bitteliten tekst som sier at vi er en blogg som snart flytter til calcuttagutta.com? Jeg overlater alt ansvar til Are, men understreker at han ikke må stresse mye med dette, da det sikkert ikke har noen betydning for om jeg får bilder eller ikke. Å hindre folk i å fotografere vil innebære at man må stenge av alle etasjene fra U1 og oppover, og det tror jeg ikke man er interressert i. Jeg er uansett registrert som pressemann ...

Som gode sosialister kjenner vi jo alle til internasjonalen, men som den av oss med mest historieutdanning er det vel min plikt å understreke at den faktisk ikke ble skrevet på norsk på 30-tallet (om noen skulle tro det). Sangen er egentlig fransk, og teksten er som følger:

Debout les damnés de la terre
Debout les forçats de la faim
La raison tonne en son cratère
C'est l'éruption de la fin
Du passe faisons table rase
Foules, esclaves, debout, debout
Le monde va changer de base
Nous ne sommes rien, soyons tout

C'est la lutte finale
Groupons-nous, et demain (bis)
L'Internationale
Sera le genre humain

Il n'est pas de sauveurs suprêmes
Ni Dieu, ni César, ni tribun
Producteurs, sauvons-nous nous-mêmes
Décrétons le salut commun
Pour que le voleur rende gorge
Pour tirer l'esprit du cachot
Soufflons nous-mêmes notre forge
Battons le fer quand il est chaud

L'état comprime et la loi triche
L'impôt saigne le malheureux
Nul devoir ne s'impose au riche
Le droit du pauvre est un mot creux
C'est assez, languir en tutelle
L'égalité veut d'autres lois
Pas de droits sans devoirs dit-elle
Egaux, pas de devoirs sans droits

Hideux dans leur apothéose
Les rois de la mine et du rail
Ont-ils jamais fait autre chose
Que dévaliser le travail
Dans les coffres-forts de la bande
Ce qu'il a crée s'est fondu
En décrétant qu'on le lui rende
Le peuple ne veut que ...

Jeg vet tilfeldigvis at en hel del av våre lesere har lest Wheel of Time. Og de som ikke har gjort det burde vurdere å begynne (kontroversielt utsagn). For å kjapt introdusere serien, så er det en fantasy-sak, foreløpig i ti bøker, pluss en prequel, og det kommer to bøker til, og to prequeller til. Mannen som skriver dem heter egentlig Oliver Rigney Jr. Rigney, men kaller seg Robert Jordan. Han har også skrevet noen bøker om Conan under dette navnet. Han er en liten fyr med stort skjegg, og liker "innendørssporter" (det står indoor sports i "about the author" bakerst i bøkene) som sjakk, poker og pipesamling, og utendørsaktiviteter som fisking, jakt og seiling. Pipesamling. Sikkert en slitsom sport.

Han har fått mange lovord om serien sin, og jeg tror omtrent hver eneste bok har vært New York Times bestseller, hva nå det betyr. Det later til å være en pris det har gått inflasjon i. Men jeg synes det er fornøyelig lesing, og har lest serien et lass med ganger. Jeg får stadig høre at jeg burde lese nye, bedre ting i stedet for å kaste bort tid på å lese denne serien omigjen, og i det siste har jeg faktisk tatt det til meg. Men jeg akter å lese resten av det som kommer ut også, og kommer sikkert til å lese hele sulamitten omigjen senere en gang.

Det vi alle venter på nå er bok 11, som skal komme i oktober, og til da kan det ...

Ja, i dag vil jeg gjerne svare på et spørsmål Tore stilte i en kommentar til en tidligere post, Mysteriet med det eksploderende glasset I. Han sa:

Jeg synes det er beundringsverdig at du ikke stoppet opp og tenkte "hva om en gal trønder med kalashnikov prøver å stjele ølglassene mine?" men strenet rett ut for å sjekke.

Og i dag presenterer jeg svaret, ved hjelp av et bilde, som viser hvordan jeg så ut da jeg loffet ut på kjøkkenet for å se hva alt ruckuset var om. Bildet er tatt under en rekonstruksjon i dag. Det er meningen at jeg skal se trøtt og jævlig ut. Bildet kan du se her.

Takk og godnatt.

-Tor Nordam

LItt om Latte Art i dag. Dette er et ultra-urbant fenomen, som rett og slett dreier seg om å få en kaffe latte til å se pen ut. Eller en cappucino, eller whatnot. Og da snakker vi ikke om å bruke slike frekke jabloner

Digresjon:
Heter det egentlig jablon? Språkrådet tillater jo alt mulig rask nå om dagen, så for at jeg vet heter det sjablång. Og apropos dette med språk og slikt, i går, da Camilla og jeg var på vår lokale post-i-kiosk sa Camilla "Dere har et orddelingsproblem." Mannen i kassa sa "Hæ?". Camilla sa "Dere har et orddelingsproblem." Mannen i kassa sa "Hæ?". Camilla pekte på skiltet som fortalte at de solgte måneds merker og klippe kort, og sa "Det mangler en bindestrek her, og en her". Mannen i kassa sa "Whatever". Når jeg ser slike mennesker tenker jeg "Hah, din nisse. Du er sikkert så dum, at når du ser på nytt på nytt, og Knut Nærum slår en vits om orddelere, så ler du, uten å skjønne at han gjør narr av DEG!!".

Her er en diskusjon om orddeling startet av Knut Nærum.
Her er et bilde som illustrerer dette med orddeling på en fin måte.

Og så vil jeg få avslutte med å si at google er evig mye bedre enn den interne søkefunksjonen til alle sider jeg vet om. For å søke i et spesifikt område med google skriver du f.eks.

Kaffe site:dagbladet.no

Da får du opp sider under dagbladet ...

Akkurat som da jeg skrev om Tom Delay er dagens spalte inspirert av min daglige dose amerikansk politisk humor på mail. I går var det en vits om filibuster og nuclear option, i dag var det fem, så dette er antagelig noe det snakkes om i USA for tiden. Men hva i alle dager er det de snakker om?

Jeg siterer fra www.senate.gov:

filibuster - Informal term for any attempt to block or delay Senate action on a bill or other matter by debating it at length, by offering numerous procedural motions, or by any other delaying or obstructive actions.

Filibusting eller filibustering er altså å drøye på godt norsk. Grunnen til at dette er mulig i senatet er at en senator kan snakke om hva han vil, så lenge han vil. Han trenger altså ikke holde seg til saken. Lesing fra telefonkatalogen har f.eks. vært brukt som filibuster-materiale. Den som har filibustet lengst på egenhånd var J. Strom Thurmond, som filibustet i 24 timer, 18 minutter for å forsøke å stoppe Civil Rights Act i 1957. Han forberedte seg ved å sitte lenge i badstu for å bli dehydrert, slik at han kunne drikke mens han snakket uten å måtte gå på do. Så hvorfor er så dette et hot tema om dagen, og hva er en nuclear action?

Opprinnelig var det ingen måte å stoppe en filibuster, da man mente at "Unlimited debate" var en bra ting. Men i 1917 kom det en regel, som sa ...

Som en motvekt til alle samfunnsaktuelle debatter som raser på Calcuttagutta for tida, så tenkte jeg at jeg skulle komme med et lite utvalg sjeleføde som kan fungere som et alternativ til faglitteratur, nå som de fleste av oss går inn i en periode med mye forelesningsfri. Utvalget er ikke i prioritert rekkefølge eller noe bestemt antall; i stedet reflekterer det hvilke boktitler jeg kommer på etterhvert som jeg skriver, ev. hva jeg finner i bokhyllen.


Vernon God Little, av amerikaneren DBC Pierre, er en bok jeg tipset Jørgen om for så lite som en time siden (sannsynligvis mer når jeg er ferdig med å skrive). Vernon Gregory Little er så heldig at han blir anklaget for delaktighet i high school-massakeren som rammet den lille byen Martirio, barbeque sauce capital of Central Texas, og det første man leser etter tittelsiden er treffende nok Act I - Shit Happened, da det virkelig ikke går så altfor bra for 15-åringen. Boka har blitt kalt for en komedie i dødens nærvær, noe den helt klart lever opp til, og unge herr Littles observasjoner til livet rundt ham er vel verdt å få med seg, i tillegg til finurlige frampek til en slutt som er enda morsommere enn man trodde.
Boka retter i tillegg en satirisk pekefinger mot den makten som media nyter i vår tidsalder, og kan derfor være en ekstra tankevekker for alle som ønsker en karriære som noe innen media.
- Me ves y sufres!


Dersom satiren over ikke skulle være tilstrekkelig med ...