Da nærmer julen seg igjen med stormskritt, som den pleier å gjøre på denne tiden av året. Camilla og jeg har reist en snartur til Edinburgh, men skal naturligvis til Molde i julen, og ankommer der den 22., om vi ikke blir værfaste i Skottland. Vi fikk et innblikk i hvordan det kan fortone seg i fjor, da vi (frivillig) reiste med tog og båt fra Edinburgh til Molde, og jeg er ikke så hypp på å prøve meg på noe lignende i år.

Været ser forøvrig ikke ut til å være så mye å skryte av i Molde heller. Det gjør meg naturligvis ekstra bitter, siden julen i fjor var perfekt, og jeg var syk nesten hele tiden og fikk bare gått en skitur.

Jeg tenkte forøvrig at jeg skulle prøve meg på å lage julenøtter i romjulen i år, det var jo en hit forrige gang jeg gjorde det, for fem år siden, så følg med.

-Tor Nordam

Jørgen ringte i går, og lurte på om jeg hadde noen tanker om en matteoppgave han hadde sett på. Oppgaven går som følger: Man begynner med en sirkel. Så tegner man en likesidet trekant som omskriver sirkelen, og en ny sirkel som omskriver trekanten.

Man gjentar så prosessen med en firkant

og videre med en femkant, etc., etc. Hver nye sirkel vil være større enn den forrige, men radien vil øke mindre for hver gang, og oppgaven går ut på å vise at når antallet figurer går mot uendelig vil radien til den største sirkelen gå mot en grense. Her må vi altså ty til matematikk.

Hvis radien til den første sirkelen er R₀ vil radien til den andre sirkelen være R₁, der

og videre vil radien til den neste sirkelen være

og vi ser at radien vil gå mot

Det kan tenkes at dette kan skrives om til noe mer elegant, muligens ved hjelp av en eller annen frekk representasjon av cosinus som et uendelig produkt og en smart måte å sette sammen faktorer slik at man ser et slags mønster, men jeg har ikke greid det. Oppgaven gikk imidlertid ut på å finne det minste heltallet som er større enn grensen radien går mot, og hvis man er på en pubquiz eller noe, så holder det ikke å si at du har funnet svaret representert som et uendelig produkt. De vil ha et tall. Jeg prøvde å putte uttrykket inn i Wolfram Alpha og regne ut ...

Lightning Rods tells the story of the introduction of women as sexual lightning rods into corporate American office environments in order to ward off sexual harassment lawsuits. Joe, the man behind the idea, bases it in one of his recurring sexual fantasies, and much of the novel concerns what happens when you translate fantasy into real life.

At first, I did not recognise this as a Helen DeWitt novel at all. You may ask with what temerity I presume to talk of "Helen DeWitt novels" when there has only ever been one (however wonderful that one is*), but there it is: I have spent some 10 years or so reading and re-reading The Last Samurai, and had formed some very clear ideas of what characterised this novel, and extrapolated from there to a general tendency. This is a dangerous thing to do.

DeWitt has said that

It was very different from The Last Samurai, so different that 50% (at a guess) of readers who loved TLS hated the book.

And for a moment there I really thought I was going to be one of them. The opening of the book really threw me. It did not help, of course, that my rather prudish mind was rather taken aback by being confronted with a failed salesman's failed sexual fantasies. Again and again. In fact, if I were not cursed (?) with an inability to actually give up on a book, I might have given up. This despite the fact that I ...

Apropos Wheel of Time, jeg leste nettopp at Darrel K. Sweet har parkert tøflene. Navnet er kanskje ikke kjent for alle, men dette er altså mannen som har gitt oss alle omslagsillustrasjonene på WoT-bøker hittil. Her er en link til en sak om dette på Dragonmount, og den inkluderer bilder av alle omslagene. Han var angivelig i gang med illustrasjonen til siste bok da han døde, men det var bare et førsteutkast, så det er usikkert hva som skjer der. Skjønt, omslaget til bok 12 ser jo ut som et førsteutkast, så kanskje ingen legger merke til det.

WoT-omslagsillustrasjoner er forøvrig et hett tema for tiden. Tor (Tor Fantasy, den amerikanske utgiveren) har omsider begynt å gi ut Wheel of Time som ebøker, og for å skape litt ekstra blæst om dette har de fått laget nye omslag til alle bøkene. Det på en måte litt tullete synes jeg, ettersom den eneste gangen du ser på et ebok-omslag er i det korte øyeblikket når du begynner å lese boken for første gang, og det som gjør det enda teitere er at de nye omslagene stort sett er størrelsesordener bedre enn de gamle. Ja, de er faktisk så bra at hvis det hadde kommet ut papirbøker med de nye illustrasjonene ville jeg vurdert å kjøpe hele serien på nytt for å få et enhetlig inntrykk i bokhyllen. Selv om Camilla insisterer på at de skal stå litt bortgjemt i bokhyllen på kontoret. Her er forøvrig en festlig sammenligning av de gamle ...

Det begynner nå å nærme seg utgivelse av siste bok i Wheel of Time. Brandon Sanderson er 92% ferdig med førsteutkastet av boken, og den skal angivelig komme til våren. Jeg har tidligere sagt at jeg hadde tenkt å skrive sammendrag av alle bøkene frem til nå, så man kunne oppdatere seg uten å måtte lese alt på nytt, men det har på en måte kokt ut i kålen eller hva man sier. Men, nå har jeg bestemt meg for at noe slikt må til likevel.

Jeg har vært syk en ukes tid, og dermed hatt mye tid til å lese. Denne tiden har jeg brukt til å gjøre et solid innhogg i Wheel of Time, og jeg er nå i gang med bok seks. Tidligere har jeg vært en ganske ivrig forsvarer av tidshjulet, og mens mange mener at serien gikk til helvete i en håndveske rundt bok fem, har jeg gjerne sagt at bok ti er den første dårlige. Jeg innser nå at jeg har tatt skammelig feil. Bok fem er nemlig full av fjasete scener der Nynaeve tenker «Ah, Elayne er så dum og barnslig og irriterende. Tenk om hun bare kunne være like voksen og ydmyk og full av selvinnsikt som meg.», og Elayne tenker «Ah, Nynaeve er så dum og barnslig og irriterende. Tenk om hun bare kunne være like voksen og ydmyk og full av selvinnsikt som meg.» Jeg tror helt alvorlig denne boken kunne vært kuttet ned til 100 sider og fremdeles inneholdt ...

Dette bildet, som jeg har løftet fra Wikipedia, viser Pluto. Bildene er tatt med Hubble, og er regnet for å være top notch hva bilder av Pluto angår. Dette overrasker meg på noen måter. Hubble har jo også tatt slike bilder som dette, av ting som er fordømt mye lengre borte enn Pluto.

Det er naturligvis ikke så enkelt, det kommer ikke bare an på hvor stor en ting er, men også på hvor langt borte den er. Akkurat som når man snakker om kino, TV eller laptopskjerm. Det er forholdet mellom utstrekning og avstand som er poenget. Romvinkelen objektet utstpenner. Etc.

Uansett. Jeg føler at siden vi er en avansert sivilisasjon som greier å ta bilder som det over, og siden jeg kan gå til mars.google.com og helt gratis se satellittbilder av en annen planet, er det virkelig så fordømt vanskelig å knipse noen litt bedre bilder av Pluto?

Svaret er åpenbart ja. Problemet er at den er knøttliten, mindre enn Månen, og den er dritlangt borte. Det er rett og slett grenser for hvor små detaljer man kan se på den avstanden. Dette har NASA, kjekke karer, tatt tak i, og de har sendt en dings til Pluto for å ta bilder av den. Dingsen heter New Horizons, og ble skutt opp i januar 2006, så den har vært på vei en stund, og den skal være på vei en stund til. Den 14. juli 2015, klokken 11 ...

Det er ikke ofte det er ufred hjemme hos oss, men i går var det i alle fall uenighet. Jeg får nemlig litt vondt i hjertet mitt hver gang Calcuttagutta kaster meg av min autoinnlogging med min innlagte fine css, og dermed utsetter meg for det pastell-grønne jævelskapen som jeg opplever som litt styggere og litt ondere og litt jævligere hver gang.

Etter gjentatte mindre opprør satte jeg derfor foten ned, og krevde av Calcuttaguttas default css endres til noe litt mer avansert. Aller helst noe med et bilde og noe halvgjennomsiktig, slik både jeg og et par andre (minst) allerede har på vår private css.

Tor har lovet meg at han skal legge opp en avansert poll hvor man kan prøve forskjellige eksempler. Alle er laget med bilder jeg har tatt, så vi vil ikke ha noe problem i så henseende. Men jeg ser gjerne at andre kommer med bedre forslag.

Men her er poenget:
Det er litt viktig at de som ikke vanligvis er innlogget tar seg tid til å logge inn og stemme. Det er tross alt dere som hver dag utsettes for default-layouten. Med mindre dere synes den gyselige grønnfargen er fin, selvsagt.

For en tid tilbake spurte jeg om vi burde ha en slags Twitter-feed, kanskje koblet til Lynforumet eller noe. Are og/eller Anders ser ut til å ha eksperimentert med noe slikt en gang i tiden, uten at det tok helt av, og interessen var heller laber da jeg spurte sist, men jeg forstå at interessen for Twitter har økt en smule blant våre lesere siden da. Så jeg stiller spørsmålet på nytt. Det er lenge siden jeg har gjort noe utvikling på Calcuttagutta nå, og siden jeg liker mye bedre å implementere nye funksjoner enn å vedlikeholde de gamle er jeg hypp på å prøve, hvis det er stemning for det.

Ellers kan jeg rapportere at jeg har vært syk en ukes tid. Camilla mente først det måtte være man-flu, men innrømte etterhvert at det kanskje bare var vanlig flu. Uansett, jeg er bedre nå.

Og god advent til alle.

-Tor Nordam

The Leveson inquiry holds a strange fascination for me. I don't really have time to watch it, especially not if I am going to have any hope of finishing my PhD in the near future (or any future); but I find the whole discussion of the British Press and its strange standards of behaviour terribly interesting. In my mind, it is tied up with the absurd wonder that is the English legal system, perhaps through the libel link.

I believe Ian Hislop is to blame for originally getting me interested in it all, in part through Private Eye; but at the root of much of my fascination is my ingrained distaste for Rupert Murdoch and my uncontainable delight in seeing things fall down around him and hopefully hitting him in the head.

In case you have been living under a rock (or somewhere equally sheltered, but perhaps more sensible, and without internet or any other media access), the Leveson inquiry is led by Lord Leveson and looks into the ethics and practices of the British Press. This springs out of the recent bad behaviour of the Murdoch-owned News International and the subsequent phone hacking scandal.

At any rate, while I had been reading the Guardian stories on the subject, and had bought my first ever e-book (Phone Hacking: How the Guardian Broke the Story, which to my great dismay is not available as a proper book), and following both Alan Rusbridger and the Leveson inquiry on Twitter (my second ...

Som tidligere beskrevet kan det av og til være litt kaldt på kontoret vårt på jobb. Jeg aner ikke hvorfor, man skulle da tro at i et bygg som er mindre enn 15 år gammelt ville det være mulig å holde ok innetemperatur når det er 5 minus ute, spesielt siden det er helt greit når det 20 minus ute, men akk. Det var noe med en pumpe og sentralfyren og kjelleren og noe greier. Det er tydeligvis ikke bare fordeler knyttet til å ha kontor i øverste etasje.

Uansett, vi føler at vi må ta saken i egne hender, men i motsetning til enkelte av de andre i korridoren vår har vi ikke tenkt å sette opp en ekstra ovn. Vi har tenkt å bygge et beowulf-cluster. Vi gjør dette hovedsaklig for erfaringen og varmen, ikke for regnekraften, så vi tar gjerne til takke med annenrangs hardvare (det burde hete hardvare på norsk). Jeg sendte derfor en mail til Orakeltjenesten, som drifter datasalene på NTNU, og lurte på om de hadde noen pcer stående etter utskiftninger på en datasal, og jeg fikk nettopp vite at de har fem maskiner stående som de gjerne kunne gi bort til et godt formål som dette.

Det betyr at det er bare å begynne å glede seg, samt å begynne å tenke på oppsettet. Vi har bestemt oss for å bruke Rocks Cluster Linux, som ser ut til å være en smal sak å sette opp. Man trenger en login-node ...