Despite its ridiculously clichéd, pink cover (in the edition I read, at any rate), this is a very interesting book. It is replete with fascinating information on sexuality in a variety of geographical areas during a large part of human history. William Naphy traces sex between men (and occasionally sex between women) from the beginnings of human history to the present; and in each chapter (covering a period of time) he discusses a number of cultures from all over the world, thereby presenting a series of synchronous slices which also allows a semblance of diachronic lines of development): a world history of homosexuality.

If this sounds like it might be too ambitious, that would be right. The book is just under 300 pages long, which makes any in-depth investigation of such a wide topic unattainable. Possibly as a result of the same restrictions it is at times a little careless with regard to methodological considerations: because there is no room to discuss the complex reasoning behind interpretations of sources that only contribute a very little, there is a tendency towards simply skirting over the evidence for homosexuality (or, rather, sex between people of the same sex, homosexuality being a terribly anachronistic term) in periods and areas where there is little written material. Quite often I found myself wishing there were footnotes with sources for me to look at (simply saying "there is evidence that X" makes me want to see the evidence).

There is also a tendency towards generalisation: despite ...

Etter noen semestere som faglærer har jeg innsett noen ting om det å lage eksamen, og jeg tenkte jeg skulle skjenke litt av min visdom. Man vet jo aldri når man blir nødt til å hoste opp et eksamensett på kort varsel, så det kan være greit å kunne noen triks.

Det første er at «Vis at...»-oppgaver er en uting. Det er selvfølgelig en bra ting på enkelte måter, for eksempel hvis man har to deloppgaver der utregningen i den første avhenger av svaret i den andre. Da er det veldig fristende å oppgi svaret på den første, og be kandidatene om å vise at dette stemmer, slik at de fortsatt har muligheten til å gjøre den andre oppgaven om de ikke skulle få til den første.

Problemet med dette er at denne typen oppgaver kan være vanskelige å rette, spesielt hvis det finnes flere måter å vise det som skal vises på, og det gjør det jo nesten alltid. Siden svaret står oppgitt i oppgaven kan man lett havne i en situasjon der man har en side eller to med eksamenshåndskrift, etterfulgt av svaret med to streker under, hvorpå det er opptil deg som sensor å avgjøre om kandidaten har gjort oppgaven riktig, om enn på en tungvint måte, om kandidaten har gjort flere kansellerende feil, om det er gjort noe urelatert som tilfeldigvis gir riktig svar, eller om kandidaten rett og slett har tatt en spansk en og skrevet opp svaret på slutten.

Slik sett er det ...

I går annonserte Apple to nye operativsystem, Mac OS X Lion og iOS 5, begge pakket med hundrevis av nye features. Noen ser ganske kule ut, og noen er åpenbart bare med på listen for at det skal bli hundrevis, men alt i alt gleder jeg meg til å oppgradere til høsten.

I dag tenkte jeg å kommentere to nye features i Safari, som er Apples nettleser. Den første er at Safari nå kommer til å støtte MathML, og om det har jeg å si at det var jaggu på tide. Siden både Safari og Chrome er basert på WebKit regner jeg med at også Chrome enten nå eller snart støtter MathML i ikke-XHTML-sider, og Firefox 4 støtter det også ut av boksen. Det betyr at situasjonen for matte på nettet begynner å gå seg til, og dette er definitivt noe vi må tenke på. Har vi ikke alle gledet oss til den dagen vi kan inkludere matte i bloggposter uten å måtte lime inn bilder av en pdf fra LaTeX? Det har i alle fall jeg.

Den andre tingen jeg vil trekke frem er den nye frekke featuren Reading List. Idéen later til å være at man markerer en nettside som noe man ønsker å lese senere, hvorpå en kopi lagres, og her kommer magien, for så å kunne leses i et behagelig format uten alt rotet rundt. Dette er naturligvis ikke noe nytt, Instapaper har jo gjort dette lenge, men poenget mitt er bare at det er kult ...

This is primarily for my mother, to make her get her stuff together and join this, and I warn you: it will hold little to no interest for non-knitters. You know who you are.

From the beginning, I have been very sceptical of the whole web 2.0 experience. I have shunned Facebook, skirted around Twitter (except the occasional stalking moments now and again), never joined Bebo, Orkut or Hi5 and generally felt very good about staying as far from social networking sites as I could. But, perhaps to compensate, I have been steadily drawn to what I suppose are similar concepts that have a clear focus: Flickr (for photos), LastFM (for music), LibraryThing (for books), and finally Ravelry (for knitting).

That is not to say that I make the most of their networking possibilities (I am hopelessly shy around strangers, even on the internet); what they do provide, though, is an endless source of new and steadily more focused input on things that interest me in particular. But I was going to discuss Ravelry.



I heard about it ages ago, when NRK had a news piece on someone doing their master's or a doctorate on online knitting circles. It showed reworkings of the Marius sweater pattern into a geeky Space Invaders theme, and I realised fairly quickly that it would be a bad idea for me to look too closely at this before I finished my PhD. I did register, however, and found at least one very cute ...

Etter at Camilla og jeg har sett noen episoder av Firefly denne uken, har jeg begynt å irritere meg på nytt over at Fox kansellerte denne serien. Jeg har hørt det sagt at grunnen til at den er så bra er at det bare ble laget 13 episoder, men jeg er ikke overbevist. Jeg tror i alle fall de kunne laget en hel sesong uten at den ville blitt noe svakere, og i det minste kunne vi fått vite noe mer om bakgrunnen til Shepherd Book.

Det viser seg imidlertid at man faktisk kan få vite mer om bakgrunnen til Book. Det finnes flere Firefly-tegneserier, og en av dem heter The Shepherd's Tale. Jeg sakser fra bokomtalen på Amazon:

One of Serenity's greatest mysteries is finally revealed in The Shepherd's Tale, filling in the life of one of the show's most beloved characters - Shepherd Book! Who was Book before meeting Mal and the rest of the Serenity crew, how did he become one of their most trusted allies, and how did he find God in a bowl of soup?

Jeg merker jeg er litt skeptisk til å lese en tegneserie basert på en tv-serie, men jeg er ikke helt sikker på hvorfor, og jeg tror faktisk jeg er for nysgjerrig til å la være å kjøpe denne.

-Tor Nordam

This summer, during the Jazz festival, Camilla and I will have some visitors from Edinburgh. They will come across for our wedding, and then stay a few extra days. It is of course a good thing they are visiting Molde during the jazz festival, as anyone who has read Norway. The Rough Guide can tell you you'll not want to hang around at other times. Still, we thought we should show them how Norway is an awsome place.

As our friends like hillwalking, and as Molde is pretty much built on the side of a hill, we have agreed to go walking, possibly even fishing, seeing sights such as Skihytta, making coffee and of course taking in the view. Because for some reason it is considered socially acceptable to brag about your nice mountains, unlike, for example, your nice car, even though the car is more likely to be something you actually worked for.

However, we thought we should try to do other things as well, and since people have previously expressed some opinions on what to do in Molde, I thought I should ask for suggestions. Also, people are in general welcome to join us for some walking, fishing, coffee making or other activities.

-Tor Nordam

Camilla og jeg er nå tilbake i Trondheim, etter en stort sett vellykket flytting fra Edinburgh. Som vanlig hadde vi noen feilberegninger underveis, og det slutter aldri å overraske meg at jeg aldri får grepet på dette med å anslå tid og rom under flytting. Jeg er rett og slett et stjerneeksempel på Hofstadters lov, og jeg burde åpenbart begynne å høre på meg selv og ringe Matteus.

Men nå er vi altså tilbake, etter å ha tatt fly og tog fra Edinburgh til Trondheim med omtrent 100 kilo bagasje (fire trillekofferter, perfekt pakket på 20 kilo hver, pluss en ryggsekk og en skulderveske), og nå ser jeg frem til å slippe å bære tunge ting ned mange trapper i overskuelig fremtid.

I morgen: Things to do in Molde.

-Tor Nordam

After dinner today, Camilla and I considered watching The Cat from Outer Space, a 1978 "cosmic comedy" about, I guess, a cat from outer space. However, as we will be leaving Edinburgh in approximately 48 hours, we decided to go for a walk instead, and see if we couldn't find a nice new café, so that we could be all annoyed about how we spent so much time in Edinburgh and never visited it.

We decided to focus our attention on Marchmont, an area of town I've seen quite frequently, as the 41 from the city centre to King's Buildings pass through there, but which I never really spent any time in. It looks really nice, though, and it's just at the other side of the Meadows from here, so it's really the perfect place to go for a walk.

As it turns out, there are lots of cafés in Marchmont, but most of them where closed. One who was not, however, was Toast. As I said, I haven't really spent much time in Marchmont, but Toast is situated right next to one of the stops of the 41, so I have seen it plenty of times, and I imagined it probably sold toasties or something like that, and had it down as not very nice. This turned out to be all wrong, and it was in fact a very nice café/resturant, with a nice menu, if not particularly cheap ...

Currently, Camilla and I are packing all of Camilla's stuff, in preparation for her leaving Edinburgh for, at least for the time being, good. Of course, we might come back at some point, in our pursuit of academic careers, but the future is still in flux. Or something.

Having moved numerous times, I have finally begun to get the hang of it, or at least so it seems. By far the cheapest way to move loads of stuff from the UK to Norway is to pack it all on a pallet and ship it on a boat, and at the moment I think we are almost done packing the things we are shipping into boxes. These boxes will then be picked up by someone with a lorry tomorrow, and we will leave on Wednesday. Now, I am sure any seasoned movers among my readers will see the potential pitfall ahead. I surely do, having walked into it at least once before.

When shipping relatively small amounts of things by boat, there is virtually unlimited space. I think I will pay somethig like £150, which allows me to ship up to a ton. As Camilla doesn't actually have a ton of books, even though it will probably feel that way as I carry it down from the third floor, this means I should really pack and ship as much as possible, as anything we don't ship, we will have to bring in our luggage when we leave ourselves ...

Jeg har gått og irritert meg i det siste (man bør jo ha en hobby), og en av de tingene jeg har irritert meg over er de spekulative overskriftene på nettsidene til våre nyhetsformidlere. Jeg er ikke sikker på om dette har økt i frekvens eller om det bare er enda en av disse tingene som blir mer irriterende når man begynner å legge merke til dem; men jeg har i alle fall kommet over urovekkende mange av dem i det siste. Tor har jo tidligere nevnt Dresden i ruiner, som tar deg til en bildeserie fra krigen, men jeg har inntrykk av at det har økt i frekvens ettersom enkelte (kanskje spesielt NRK) har gått bort fra forklarende tekst under overskriftene. Man har derfor gjerne kun overskrift og bilde å gå på når man skal vurdere om noe er verd å lese.

Den første jeg la merke til i går var NRKs



Jeg stoppet opp fordi jeg syntes det var en merkelig formulering. Jeg har aldri tenkt på metonymi som noe man er ``utsatt for'', og det å i det hele tatt ha det blant nyheter slo meg som virkelig merkverdig. Jeg begynte derfor å tenke (irritasjoner begynner gjerne på den måten) på hvilke grunner man kunne ha for denne formuleringen. Det jeg kom frem til er at man satser på at en stor andel av leserne ikke vet hva metonymi er, og at de derfor vil anta at det er noe skrekkelig noe siden det har blitt gjort ...