Stigeoppgaven er en gammel klassiker. Kort fortalt går den ut på at du har en stige, som er 10 meter lang, og en kasse på 1x1 meter. Du setter kassen inntil en vegg, og stigen skrått mot veggen slik at den berører kassen. Hvor høyt opp på veggen når stigen?

Jeg mener jeg så denne oppgaven første gang på ungdomskolen, da Trond og jeg leste den i Illustrert Vitenskap (merkelig nok tror jeg dette også skjedde i en heimkunnskaptime), men jeg greide ikke å løse den den gangen. Så dukket den opp igjen første året på universitetet, og den gangen løste Matteus oppgaven, men jeg gjorde den aldri ferdig. Og så, i går, dukket denne oppgaven opp igjen, og jeg bestemte meg for å komme til bunns i problemet.

Oppgaven er ganske sleip, fordi den ser veldig enkel ut, men hvis man prøver seg på noen av de mest nærliggende fremgangsmåtene ender man bare opp med å vise trivielle ting som at 10 = 10. Hvis man går litt grundigere til verks ender man fort opp med en fjerdegradsligning, og mens den naturligvis kan løses med Mathematica og denslags vil kun en ingeniør være fornøyd med denne løsningen. Personlig gir jeg blanke i hvor høyt stigen rekker, og hvis jeg hadde brydd meg hadde jeg uansett visst at svaret er ca 10 meter. Her er det veien som er målet.

Jeg har TeXet en løsning som kan lastes ned her, men jeg anbefaler at man prøver litt selv først. Den kan løses uten bruk av trigonometri eller andre avanserte ting.

• Stigeoppgaven

-Tor Nordam

For mange herrens år siden skrev Jørgen, Trond og jeg historie. Vi visste det naturligvis ikke da, men en tilfeldig heimkunnskapstime i 7. klasse endte opp med å prege resten av våre liv. Vi skulle lage hamburgere, og fikk utdelt en mengde kjøttdeig som var ment å bli til flere burgere til hver. Vi var imidlertid rebeller, og tenkte «Gidd steke flere enn nødvendig», og lagde én monsterburger til hver. Vi estimerte burgerene, med alt, til å veie litt over en halvkilo hver, noe som er en hel del når man er 13 år.

Etter dette gikk det en del år før jeg prøvde meg på å lage burgere igjen, og det var antagelig et sjakktrekk. Siden det gikk så lang tid at disse burgerne gikk fra å være minner til å bli legender, som falmet til myter, vil disse burgerne for alltid være en uoppnåelig standard jeg måler alle andre burgere mot. Det er imidlertid lov å strekke seg.

Du trenger:

• 300 - 400 gram kjøttdeig pr person
• Et halvt egg pr person (rundet opp)
• Fetaost
• Chili
• Eventuelt andre godsaker

Elt kjøttdeigen sammen med egg, fetaost og hakket chili. Eller andre ting, om du foretrekker. Eggene er der for å lage en mer solid burger som ikke faller fra hverandre, så det er lurt å ta med egg. Form kjøttdeigen til burgere, og stek. Protip: Dypp hendene i kaldt vann før du former hver burger, så vil ikke kjøttdeigen klisse så ille på hendene.

Burgerbrødene må du naturligvis lage ...

Over the next few weeks, I have decided to write the occasional short post about things to see in and around Molde, in order for our foreign friends, who will be visiting in mid-July to attend a small party we're throwing, to be able to make informed decisions about what they want to do with their time.

Not too far north of Molde, there is a mountain called Stemshesten, which means something about a horse. At 650 or so meters, it's not a particularly tall mountain. It's supposed to provide a pretty spectacular view, however, and is definitely a good candidate for a trip. I've never actually been to the top myself, but according to the internets it's an easy trip, so it shouldn't be a problem.

-Tor Nordam

Jeg har tatt hurtigruten ca fire ganger de siste årene, og jeg mener nokså bestemt at jeg har reist tre ganger med Trollfjord, og en gang med Richard With. I alle fall har jeg kun reist med de nyere skipene. Hurtigrutens flåte har imidlertid et par gamle travere, MS Lofoten og MS Nordstjernen, fra henholdsvis 1964 og 1956, som er både mye mindre og åpenbart mye eldre enn de nyeste båtene. Jeg har ofte lurt på hvordan det er å reise med en slik båt, om man for eksempel merker sjøen mye mer, hvordan det ser ut ombord, hvordan lugarene er, etc.

I dag var jeg tilfeldigvis på kaien da MS Lofoten la til, så jeg benyttet anledningen til å gå en tur ombord og kikke litt rundt, og jeg begynte umiddelbart å tenke på slike snobbete briter på reise. Slik der man sjekker inn og finner lugaren sin og går og spiller kort med en offiser man møter i baren, og litt senere blir ambassadørens frues diamantsmykke stjålet, og franskmannen blir funnet død i en livbåt, og så dukker det opp en liten belgier med bart som finner ut hvem som gjorde det. Jeg får den typen assosiasjoner av gammeldagse lenestoler og uetisk regnskogtømmer ombord på en båt.

Jeg har derfor bestemt meg for at jeg kunne tenke meg å reise med MS Lofoten ved en anledning. Og det må være en reise over flere dager, så jeg rekker å bli kjent med en offiser og ...

I Molde, det vil si ved 62 grader og noen-og-førti minutter nord, er solen nede i rundt tre timer nå midt på sommeren. Jeg husker en gang for noen år siden, antagelig på slutten av videregående, eller året etter, satt jeg og noen venner på Såta og så solen gå ned, og helt siden da har jeg følt at det ville være en bra plan å traske opp i fjellet et sted og se solen gå både ned og opp.

Jeg tok nettopp en kikk på Google Earth, som kommer med slike blødende kant-funksjoner som 3D-terreng og solens plassering til ulike tider og datoer, og jeg har kommet frem til at hvis man går opp forbi Skihytta, videre til Audunstjønnan, og så til venstre bortover den rekken med fjell som går utover i nord-vestlig retning, til det ytterste fjellet, som sikkert heter noe slikt som Valltuva eller Nonsfjellet eller noe i den dur, så vil man kunne se solen gå ned i sjøen, og rundt tre timer senere vil man kunne se den stå opp fra sjøen, uten at Fræna blokkerer for mye av utsikten.

Så det kunne jeg tenke meg å gjøre i år. Dessverre ser været ganske stusslig ut fremover, og det blir ikke helt det samme hvis det er overskyet og regn, men man kan jo håpe på en finværsdag eller to i ikke alt for fjern fremtid. Som vi vet er ikke den deriverte av cosinus, eller hva det nå er dagens lengde varierer som, rare greiene rundt toppen, så selv uti neste uke er ikke dagen blitt vesentlig kortere.

-Tor Nordam

Etter suksessen NRK hadde med å lage TV ved å putte et kamera fremst på et tog som kjørte Bergensbanen, og deretter gjøre det samme med Flåmsbanen, har noen funnet ut at det er best å ta dette et skritt videre. Man har derfor plassert et kamera i fronten på MS Nordnorge, og sender direkte fra hele turen til Hurtigruten fra Bergen til Kirkenes. 134 timer, sendt direkte på NRK 2, med gode seertall.

Det var min franske kontorkamerat som gjorde meg oppmerksom på dette på fredag, med kommentarer om nordmenns mentale helse, og etter på ha kikket på noen klipp får jeg inntrykk av at det langs hele kysten går sport i å stå på små holmer og skjær å vinke med flagg, rope og skrike, og gjerne snakke i mobil mens man vinker febrilsk, formodentlig fordi man snakker med en av de noen hundre som er ombord eller, mer sannsynlig, med en av de noen hundre tusen som sitter og ser på TV.

Jeg befant meg tilfeldigvis i nærheten av dette fenomenet i går. Camilla og jeg tok hurtigruten til Molde, og båten vi skulle dra med, MS Richard With, lå til kai i Trondheim samtidig med MS Nordnorge. Jeg fikk dermed anledning til å gjøre som alle disse tullingene langs kysten, nemlig å vinke til kamera mens jeg snakket i telefonen med mine foreldre som kunne se meg på TV. Ikke fullt så kult som å stå på et skjær man bare ser når det er lavvann, men litt morsomt likevel.

-Tor Nordam

Jeg planla en lettvint middag her en dag, noe ost, brød og vin eller noe slikt, men da jeg var innom butikken på vei hjem hadde de ikke noe brød som fristet. Jeg bestemte meg derfor nokså spontant for å lage focaccia, ettersom det angivelig skal kunne lages veldig raskt. Jeg hadde ikke faktisk laget focaccia selv tidligere, men jeg har sett flere av mine venner lage det ved flere anledninger, og det ser ikke spesielt vanskelig ut, så jeg googlet etter en oppskrift, og skred til verket.

Vanligvis pleier jeg å være ganske slepphendt med mål og vekt når jeg baker brød, men siden dette var fremmed territorium bestemte jeg meg for å følge en oppskrift og ta notater. Dette funker for meg:

• 1/2 kg mel
• 3,6 dl vann
• 1/4 pakke gjær
• 1 liberal dasj olivenolje
• Overraskende mye snobbete havsalt

Rør sammen deigen, som kommer til å bli nokså klissete, og la den stå lengst mulig, innen rimelighetens grenser. Deretter tømmer du den over i en langpanne, sørger for at den har sånn passe jevn tykkelse, og lar den heve litt til. Pensle med olivenolje og sleng på enda litt mer salt før du steker den på 200 grader, eller kanskje litt mindre, i rundt 20 minutter.

Det er fint å putte gode ting som oliven, soltørket tomat og basilikum på eller i deigen, spesielt hvis man skal ha brødet alene som snacks. Hvis det skal være til mat må man nesten vurdere det ...

Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg har passert ulike terskler og pådratt meg stadig flere voksenpoeng. Det begynte i 2006 med at jeg vasket vinduene, og eskalerte et par år senere da jeg kjøpte leilighet og begynte å jobbe. Nå står jeg foran en ny slik terskel og jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt nervøs. Jeg snakker naturligvis om å kjøpe verandamøbler.

Jeg har selvfølgelig hatt møbler på verandaen før. Når Camilla og jeg leide hos Finn Arne var det møbler på verandaen, og der jeg bor nå pleier jeg av og til å sette ut noen stoler. Spesielt de to lenestolene mine tar seg meget bra ut på verandaen, og om jeg i tillegg hadde hatt et matchende lite eikebord jeg kunne hatt mellom dem tør jeg påstå at det ville sett direkte dekadent ut. Litt sånn Boston Legal, bare enda mer dekadent, siden stolene der ser ut til å være laget av plast.

Jeg er imidlertid glad i lenestolene mine, så jeg vil helst ikke la dem stå ute i vær og vind, og da er det ikke til å komme unna at det kan være praktisk med et sett dedikerte verandamøbler. Jeg føler imidlertid at det er noe veldig voksent over det å kjøpe verandamøbler. Ikke fullt så ille som å kjøpe leilighet, men nesten på høyde med stasjonsvogn eller hagemøbler*.

Jeg tror imidlertid jeg skal greie å overkomme tvilen, og jeg ser frem til å kunne sitte på verandaen med en kopp te og spille Lord of the Rings Trivia Game igjen.

-Tor Nordam

*Hagemøbler er naturligvis mye mer voksent enn verandamøbler, siden hagemøbler krever at man har plen, som er right up there med hund og barn.

Rett utenfor kontoret mitt henger det et webkamera som har som formål å dokumentere byggingen av det nye kontorbygget til Norsk Institutt for Naturforskning på Gløshaugen. Jeg har prøvd å søke etter en hjemmeside der bildene dukker opp, men jeg har ikke funnet noe. Uansett, jeg antar at kameraet tar et bilde i ny og ne, og at målet er å lage noe time-lapse-greier etter at bygget er ferdig.

Det slo meg i dag at det kunne vært veldig festlig å utnyttet dette til en praktisk spøk. Hvis man fant ut hvor ofte kameraet tok bilde kunne man for eksempel komme kjørende i en mørk bil på ett bilde, iscenesette et mord på neste, og til slutt få det til å se ut som om man dumper liket i en forskaling og fyller på med betong. Med litt flaks ville ikke dette bli oppdaget før bygget var ferdig og noen satte seg ned for å lage videoen, og det hele kunne bli riktig vittig.

-Tor Nordam

I det siste har jeg merket meg at Statoil har brukt en del reklamekroner på å prøve å fremstå som snille, greie og kule. Det siste fremstøtet later til å være #energidebatten, som er en uoversiktlig og irriterende diskusjon man kan følge enten på Twitter, eller i en enda mer irriterende Flash-dings på goodideas.statoil.com/energidebatten. Selv om jeg avskyr Twitter anbefaler jeg å styre unna Flash-versjonen. Den tilfører ikke noe nytt som jeg kan se, og den får laptopen min til å bruke 25% CPU uten å utrette noe, så det er antagelig en ond plan fra Statoils side for å få opp verdens energiforbruk.

For å trekke folk til denne debatten sin har Statoil helsides annonser i for eksempel Morgenbladet, der de spør «Hvorfor kan vi ikke bare slutte med olje?». Og de svarer naturligvis selv. Jeg sakser villt (fra denne ukens Morgenbladet):

«Olje dekker i dag nesten 35% av verdens energibehov. Hver eneste dag trenger vi ca. 80 millioner oljetønner for å lage strøm, produsere mat, bygge byer, frakte varer og mennesker - og til å utvinne metallet og mineralene vi trenger for å produsere alle vindmøllene, solpanelene, vannkraftturbinene og høyspentmastene som må til for å stoppe klimaendringene.»

I tillegg til å ha et par Statoil-ansatte som svarer unnvikende og/eller uinteressant på spørsmål tiltrekker naturligvis denne debatten seg en viss andel tullinger som mener at løsningen er å bryte termodynamikkens lover, skjønt ikke så mange som man kanskje skulle tro, og det blir tilsynelatende sagt et ...